I juli måned er det lov å håpe på litt godt sommervær – med mye blomstring og mye du kan høste fra hagen. Nå er det først og fremst viktig å sørge for at plantene får nok vann og næring – alt annet er valgfritt.
Nå i juli går Norge litt på lavgir – de fleste har sommerferie og nyter late dager enten hjemme eller på hytta. Og hagen klarer seg for det meste selv – bare du passer på at planter i krukker og kjøkkenhagen ikke tørker ut.
Jeg vet at mange hagefolk foretrekker å være hjemme i juli, og her får du noen tips til hageoppgaver du kan gjøre nå i juli.
Stell sommerblomstene
Hvis du kjøpte sommerblomster til 17. mai, kan det hende de begynner å se litt stusslige nå i juli. Men det betyr ikke at de må kastes, de kan stelles slik at de holder seg fine helt til høsten. Klipp av visne blomster og gulnet bladverk, så gir du planten ny giv og stimulerer til ny blomstring. Som Blomster-Svein pleier å si: Hvis du ikke får stemor til å være fin på sensommeren, har du ikke saks.
Gi stauder en sommerklipp
En vanlig saks er alt som skal til for å fornye en visnet prydkattemynte midt i sesongen.
Noen stauder kan få en runde til med blomstring, hvis du klipper dem ned nå på sommeren. Dette gjelder for eksempel kattemynte og løytnantshjerte, som vi har i hagen.
Hos oss pleier kattemynte å starte blomstringen allerede i mai, men litt ut i juli blir bladverket gult og blomsterstandene visne. Men det kommer nytt, friskt bladverk fra rota, så det er bare å klippe av det stygge og la de nye bladene få overta. Blomstring nr to blir sjelden like prangende, men plantene holder seg mye finere ved å gi dem en sommerklipp.
Les også: Sommerklipp gir stauder ny blomstring
Tilfør næring
På forsommeren vokser plantene raskt, og dette betyr at de bruker mye næring. Spesielt plantene i kjøkkenhagen, og planter som står i krukker, har behov for mer gjødsel kontinuerlig gjennom sommeren.
Kjøkkenhagen kan du gjødsle minst to ganger i måneden. Jeg pleier å hive ut pelletert hønsegjødsel før regnvær – eller før jeg setter på vannsprederen. Innimellom vanner jeg også med brenneslevann på de plantene jeg vet krever mye næring.
For sommerblomster i krukker er det praktisk å bruke langtidsvirkende gjødsel, som du blander inn i jorda. Dette kan holde hele sesongen, men følg med på om plantene trives. Hvis bladverket blir gult, får de for lite næring.
Busker, trær, stauder og andre flerårige vekster kan du også gjødsle frem til cirka 1. august. Jeg pleier å bruke litt hønsegjødsel i “prydhagen” også, gjerne før det er meldt regn. Er du flink til å tilføre kompost eller har veldig god jord i hagen, er ikke gjødsling like nødvendig. Men følg med på plantene: Hvis de viser tegn til mistrivsel, er det ofte mangel på næring som er årsaken. Og planter som ikke trives, er mer utsatt for skadedyr og sykdom.
Les også: Lær hvordan du gjødsler riktig
Dekk med gressklipp
Gressklipp er supert som jorddekke i potetåkeren, det gir både gjødsel og mindre ugressluking.
Synes du det er kjedelig å vanne og luke ugress? Dekk bedene med gressklipp, så får du mindre jobb med begge deler. Vi har ikke plen, men naboene har, så vi bruker gressklippet deres til å dekke alle bedene i kjøkkenhagen.
Jorddekke er veldig smart, både i kjøkkenhagen og i andre bed i hagen. Ved å dekke jorda blir det mindre fordamping av vann, og dermed mindre behov for vanning. Jordskorpa vil heller ikke blir hard og uttørket hvis du dekker jorda.
Gressklippet inneholder dessuten mye nitrogen, som plantene trenger. Når du legger gressklippet oppå jorda, vil meitemarker og andre småkryp raskt begynne jobben med å bryte det ned, og lage det om til næring som er tilgjengelig for plantene.
Det vil også være vanskeligere for ugressfrø å spire, når det ligger et lag med gress oppå jorda.
Les også: Fordeler og ulemper med jorddekke på bed
Høst bær
Det å kunne hente jordbær fra egen hage, er bortimot meningen med livet om sommeren.
Det starter med jordbær, så kommer bringebær, kirsebær, rips, solbær, hageblåbær og Aronia i tur og orden. Bær er dyre å kjøpe i butikken, og dessuten er de ofte både importert og sprøytet. Har du bærbusker i hagen, kan du lett være selvforsynt med både saft og syltetøy året rundt.
Du har kanskje ikke lyst til å sette i gang med sylting og safting akkurat midt på sommeren? Bare du får plukket bærene, kan du fint “mellomlagre” dem i fryseren til en gang du har bedre tid. Skal du lage saft, er det også en fordel at bærene har vært fryst først, da gir de fra seg mer væske.
Les også: Bærbusker – den enkleste måten å dyrke mat i hagen
Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.Beskjær tomatplantene
Har du busktomater er det ikke så farlig med beskjæring og “tyving”, men ranketomater bør klippes minst et par ganger i løpet av sesongen.
Jeg pleier å gi tomatplantene mine en kraftig runde med saksa rundt sankthans, og gjerne en gang i juli også. Cirka 1. august topper jeg plantene, slik at plantene kan konsentrere seg om å gjøre ferdig de tomatene som er på gang. Det kan høres rart ut å klippe vekk blomsterklaser, men det er rett og slett ikke tid nok innen sesongen er over.
Skuddene som kommer i hjørnet mellom stamme og blad, kalles tyver. De kan du ta vekk.
Beskjæring består av følgende:
• Fjerne alle “tyver” – altså sideskuddene som vokser i bladhjørnene.
• Klippe vekk alle blader som er gule/skadde
• Klippe vekk bladverk som peker nedover
• Klippe vekk bladverk som skygger for tomatene, og generelt “er i veien.
I juni/juli lar jeg det være igjen en del bladverk i toppen av planten, slik at den kan fortsette å vokse.
Her får tomatene god plass og luft rundt seg, slik at de kan modne.
Fordelen med å beskjære tomatplantene er at det blir bedre luftsirkulasjon og mindre fare for råte og sykdommer. Det blir også mer lys inn til tomatene, som hjelper dem med å modne. Det skal være igjen litt bladverk for å gi sødme til tomatene, men min erfaring er at tomatene blir søte selv om jeg beskjærer plantene ganske hardt.
Mindre bladverk vil også gjøre at vannbehovet blir mindre, dette er et godt poeng på sommeren når det blir veldig varmt i drivhuset.
Les også: 10 tips til hva du kan lage av tomater
Høst hvitløk
En av fjorårets hvitløker fikk en ganske enorm størrelse. De største feddene er best å bruke som settehvitløk.
Du kan høste fersk hvitløk fra tidlig på sommeren, men skal du høste hvitløk for lagring bør du vente til slutten av juli. Noen ganger til august – det kommer an på sesongen, været og hvor du bor i landet. Utviklingstiden fra setteløk til ferdig hvitløk med fedd er cirka 280 dager, så det er bare å regne.
Les også: Høste hvitløk – slik gjør du det
Så frø til høstavling
Har du frø igjen – og ledig plass i kjøkkenhagen? Da kan du så frø i begynnelsen av juli, enten direkte eller i potter eller pluggbrett. Du bør så ting som har kort utviklingstid, for eksempel salat, reddik, spinat, sukkererter, asiatiske bladgrønnsaker eller gulrot. Har du drivhus kan du eventuelt flytte plantene inn dit når det begynner å bli kaldere i været, da kan du utvide vekstsesongen. Hvis du dyrker tomat og agurk, vil disse takke for seg rundt 1. september, og da kan salat eller spinat overta plassen.
Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.
