Har du 10.000 brunsnegler i hagen hjelper det ikke med kaffegrut eller eggeskall. Det eneste som hjelper er å redusere antall brunsnegler. Du må få dem til å drepe seg selv. Og det går faktisk!
Hagesesongen er i gang, og med det kommer stadig «nye» kjerringråd om hva som kan hjelpe mot brunsnegler. Kaffegrut, eggeskall, ølfeller – eller kanskje du kan tisse på brunsneglene?
Disse tipsene ville sikkert ha fungert bra hvis det var 20-30 snegler i hagen din som du gjerne ville holde unna salatbedet. Problemet er at du i mange hager kan gange antall brunsnegler med tusen.
Tusenvis av brunsnegler
Det finnes hageeiere som har plukket over 1500 snegler på en kveld, for å finne like mange igjen dagen etter.
I vår egen lille hage har vi nok aldri plukket så mange på en gang, men over 100 snegler finner vi lett i løpet av en liten kveldsrunde. En gang fikk vi for eksempel den «geniale» ideen om å betale våre sønner 1 krone stykk for hver brunsnegle de plukket. Etter et kvarters tid var de 150 kroner rikere…
Setter du ut en isboks med øl vil den også samle et titalls snegler som drukner. Men det blir bokstavelig talt bare en dråpe i havet.
Ulike barrierer for å holde brunsneglene unna dine favorittplanter kan også ha en viss effekt – men hvis sneglene blir sultne nok lar de seg ikke stoppe av litt kaffegrut.
Det samme gjelder «sneglesikre» planter. Er det ikke annet å spise, blir de også spist.
Er det så farlig?
Hva er egentlig det store problemet med brunsnegler? Er det noe å bry seg om og irritere seg over? Vi som «klager» over problemer med brunsnegler i hagen kan fort oppleve å bli latterliggjort. Det er tross alt mye som er verre i verden enn at det er noen snegler i hagene til folk, i-landsproblem vil noen kalle det.
Til det er det å si at hvis det ikke snart gjøres noe drastisk for å redusere bestanden av brunsnegler i Norge, er både landbruket og naturen truet. Lenger sør i Europa beiter brunsnegler i blåbærskogen, og de er potensielle smittebærere.
Det å tro at det skal gå an å dyrke økologisk salat med brunsnegler i åkeren, er som å tro på julenissen. Hvis vi lar brunsneglene få spre seg fritt, vil det faktisk kunne true matproduksjonen.
Ødelagt hageglede
Disse scenarioene som er nevnt over er kanskje et stykke unna i Norge. Men det som har skjedd de siste årene er at mange hageeiere har fått ødelagt gleden ved å ha hage, og dermed litt av livskvaliteten. Hvis du gleder deg til å gå ut og plukke et modent jordbær, men i stedet finner en slimete snegle, er det mest fristende å asfaltere hele jordbæråkeren.
Hittil har norske myndigheter, med unntak av noen få kommuner, gjort svært lite for å begrense skadene utført av brunsnegler. Det er derfor opp til hver enkelt hageeier hvordan man lever med problemet.
Tiltak som virker
Skal det i det hele tatt være mulig å drive med hagebruk i fremtiden, må vi så snart som mulig sette inn tiltalt for å redusere bestanden av snegler. Det er i praksis bare tre metoder som har noen særlig effekt:
Plukke. Tar du noen hundre snegler hver kveld vil det bli færre – særlig hvis naboene også gjør det samme.
Ferramol. Inneholder jernfosfat og fungerer som en «selvmordspille» for brunsneglene. Det er også et «sterkere» middel som heter Sluxx, som kun selges til profesjonelle, dette skal være enda mer effektivt.
Ferramol blir ofte omtalt som «sneglegift» men er ikke giftig for andre enn snegler. Virkestoffet er jernfosfat.
Nemaslug. Dette er nematoder (rundormer) som infiserer sneglene slik at de slutter å spise og dør etter noen dager. Du kan bruke nematodene enda mer effektivt ved å utnytte det faktum at brunsneglene er kannibaler. Da kan du blande Nemaslug med for eksempel havregryn og maltekstrakt/lettøl, og legge ut «åte» ulike steder i hagen. Sneglene vil tiltrekkes av maltlukta, spise åtet, og bli infisert. Syke snegler blir spist av andre snegler, og nematodene spres.
I tillegg til dette er det viktig at du holder hagen din ryddig for å unngå «sneglefarmer» i komposthauger og lignende.
