I stedet for å la barlind, einer og andre nåletrær vokse fritt, finner Kåre frem saksa og formklipper stilige hageskulpturer. Noen ganger kan det ta fem år å lage en perfekt niwaki, som hagekunsten kalles.
– Hvis noen spør meg om jeg har en fin hage, svarer jeg at jeg har en spesiell hage, sier Kåre Årvik, som bor noen kilometer nord for Haugesund sentrum.
I Kåres hage er de fleste busker og trær i hagen formklippet til kuler eller «puter», og hekkene er blant de mer velfriserte vi har sett.
Hagekunst
Denne måten å beskjære busker og trær på, er en japansk hagekunst som heter niwaki. Det kan kalles hage-bonsai, og betyr at man formklipper trær som er plantet i bakken. Begrepet bonsai brukes om planter som står i potter.
Kåre Årvik i Haugesund er en mester med saksa, og har en hage full av egenproduserte bonsai og niwaki.
En helt vanlig barlind eller blåeiner kan med litt fingerferdighet og tålmodig forvandres til en flott niwaki.
– Det er ikke uvanlig at jeg bruker 3 til 5 år på å få formen ferdig, sier Kåre.
Utgangspunktet er en vanlig busk, og så velger han ut hvilke greiner som skal være utgangspunktet for en kule eller «pute». For å få kulene plassert riktig i forhold til hverandre, bruker han ståltråd eller tau for å binde opp.
Blåeiner er et eksempel på en hardfør vekst som kan klippes til niwaki.
Skaper sin egen hagestil
Det finnes flere elementer i Kåres hage som er inspirert av Japan, men en rendyrket japansk hage er det likevel ikke. Hagen er heller en Kåre-hage – med andre ord den hagen han selv ønsker seg.
– Jeg er veldig glad i alt av vintergrønne planter, gjerne de som er litt spesielle. Jeg har mest nåletrær, ulike varianter av gran og furu. Og så liker jeg påskeliljer, så om våren er det gult overalt i plenen. Hosta og andre bladplanter har jeg også mye av, samt rhododendron, forteller han.
Dette miljøet er Kåre ganske fornøyd med. Her er det diverse formklipte niwaki, bonsai, japansk lønn og Canna inntil huset. Stilig fronthage!
Av de mer eksotiske plantene finner vi for eksempel en apeskrekk, kjempegunnera og Canna som han overvintrer innendørs som knoller.
Hele hagen er på 3 mål, og Kåre bryr seg ikke seg ikke så mye om hva andre mener om hvor mye jobb det er å holde en så stor hage i fin form.
– Jeg liker at det skal se litt ordentlig ut, så får det ta den tiden det tar, sier Kåre.
Blåeiner, sypress, barlind, sprikemispel, furu, rhododendron og kjeglegran er vanlig brukte planter i norske hager. Men kanskje ikke på denne måten?
Hvorfor velge vintergrønt?
Vintergrønne planter gir struktur, liv og farge til hagen hele året, og synes ekstra godt i hagen om vinteren.
Det vi kaller vintergrønne planter er ofte egentlig eviggrønne, det vil si at de beholder bladene/baret gjerne i mange år. Det finnes også vintergrønne planter som mister bladene om våren – for eksempel alunrot.
Det er flere viltvoksende vintergrønne (eviggrønne) planter i Norge, blant annet furu, gran, einer, eføy og kristtorn. De plantene vi bruker som potteplanter inne, er også ofte eviggrønne, hvis de vokser utendørs et annet sted i verden.
Det er flere japansk-inspirerte elementer i hagen, men ikke en rendyrket japansk stil. I milde Haugesund klarer buksbom seg fint, og kan klippes til en kule som dette.
Blant hageplanter kan vi velge blant et mer variert utvalg vintergrønne planter, som barlind, buksbom, tuja, sypress, laurbærhegg, rhododendron, klatrebeinved, mahonia, julerose og takløk.
TIPS: Er du opptatt av å gi gode forhold for humler og bier i hagen, bør du ha noen blomster også, i tillegg til de vintergrønne plantene. Det er spesielt viktig om våren, og smart å plante for eksempel sette løker av påskeliljer, som Kåre Årvik gjør i sin vintergrønne hage.
Buskfuru er hardfør nok til å trives i hele Norge, og kan holdes liten med klipping. Her er den plantet som kontrast til en japansk viftelønn.
Vær obs på uttørking
Vintergrønne planter er mer sårbare for uttørking og solskader om våren enn løvfellende planter. Er det mildt i været, men fortsatt frost i bakken kan plantene tørke ut. Vannet fordamper fra løvet og baret, mens planten ikke klarer å få opp nok vann. Sterk vårsol kan også svi bladene.
Du kan hjelpe plantene ved å vanne dem, gjerne med lunkent vann om bakken er frossen. For å beskytte mot sol kan du dekke plantene en liten periode med en fiberduk eller striesekk.
Hosta (i bakgrunnen) er en annen av Kåres favorittplanter, sammen med rhododendron og formklippet barlind.
