Arbeidsoppgaver i hagen i mai

Mai er tid for blomstring, utplanting, direkte såing – og noe innendørs forkultivering. Les videre om hva du kan gjøre i hagen i mai.

I Sør-Norge har våren 2025 vist seg som både skjønn og mild, mens hagefolk i Nord-Norge fortsatt venter på at snøen smelter. Derfor er det viktig å se på langtidsvarselet og ikke bare kalenderen når du setter i gang med utplanting i hagen. Og husk: Det kan fortsatt komme frost i slutten av mai, selv om det virker usannsynlig akkurat nå.

Sett poteter

Du har ikke hastverk, men vil du høste tidligpoteter til sommerens grillmåltider, bør du sette potetene nå i mai. Poteter kan settes når jordtemperaturen er minimum 8 grader.

For oss som skal høste med grev/greip, og ikke med potetopptaker, kan potetene settes med 30-40 cm avstand i alle retninger. Lag et hull og sett dem 5-10 cm ned i bakken. Når plantene kommer opp, kan du “hyppe” mer jord over dem, da vil du få flere poteter pr plante, og unngår grønne poteter.

Jeg pleier alltid å sette minst 2 ulike potet-sorter: 1 tidligpotet, og 1 eller 2 seinere potetsorter. I år har jeg valgt den tidlige sorten Colomba, og den middels seine Nansen.

Bruk sertifiserte settepoteter – les her om hvor du kan kjøpe disse.

Tidlig-poteter har ofte gult skall, og kan i min hage høstes fra rundt 1. juli. De bør høstes og spises fortløpende, da de ikke tåler så godt lagring. De smaker absolutt best hvis de tas opp fra jorda samme dag som de skal spises. Og de bør kokes – steking og fritering er for “gammel-poteter”.

En annen fordel med tidlig-poteter, er at de som regel ikke rekker å få tørråte. Jeg har hatt tørråte-smitte både på poteter og tomater i min kjøkkenhage, og det er av erfaring vanskelig å bli helt kvitt smitten.

Løsningen på å unngå tørråte, er å velge tidlige potetsorter, samt sorter som ikke er så utsatt for tørråte. Nansen er en sort som er sterk (men ikke resistent) mot tørråte, mens f eks Knallfifi og Sarpo Mira skal være tørråte-resistente.

Andre sorter, som for eksempel mandelpoteter og Beate, er mer utsatt for tørråte. Det er de seine sortene som er mest utsatt, siden tørråte oftest kommer på høsten.

Har du tomater på friland, bør disse plasseres langt fra potetåkeren – helst på en annen side av huset, da tørråte-smitte spres med vinden. Tomater i drivhus får ikke tørråte.

Les også: Vi slår et slag for poteten

Sett løk

Gul og rød kepaløk er noe vi bruker mye i matlaging, og som er enkelt å dyrke selv i hagen. Det går an å så løk fra frø, men det enkleste er å kjøpe setteløk.

Løk er litt sensitiv for kulde om våren, da kan de gå i stokk (dvs blomstre), så det er smart å vente med å sette løken til du er sikker på at det ikke kommer flere kuldeperioder.

Setteløken bør få en solrik plassering, og de kan stå ganske tett – 10 cm avstand mellom hver. Sett løkene sånn at “tuppen” stikker så vidt opp.

Les også: En pose setteløk = Nok løk til flere måneder

Plant ut kål og andre grønnsaker

Hvis du som meg har brunsnegler i hagen, er det en fordel å forkultivere både kål og andre grønnsaker, enten innendørs, i drivhus eller ute på et “sneglesikkert” sted. Hvis plantene er sådd ute, trenger du ikke å tenke på herding, det synes jeg er veldig greit. Kjøper du ferdige småplanter som står lagret utendørs i et hagesenter, trenger du heller ikke å tenke på herding, dette er allerede fikset.

Les også: Derfor er det lurt å forkultivere grønnsaker utendørs

Har du forkultivert inne, bør plantene derimot herdes, dvs tilvennes lys og temperatur ute, før de plantes ut permanent. Hvis de blir satt rett i solsteiken, vil de bli solbrent, og i praksis ødelagt.

Jeg pleier å løse herdingen ved å sette plantene i skyggen i noen timer første dagen, så lager plantene sin egen “solkrem”.

Les også: Herding av planter – derfor er det viktig

Kålplanter og andre grønnsaker trenger ikke noen langvarig herding, og de vil klare seg fint ute så lenge det ikke blir frost.

Tomater og andre varmekjære vekster tåler imidlertid dårlig at det blir kaldere enn 10 plussgrader, så disse flytter jeg inn igjen hvis det skulle bli “vårkulde”.

Gjødsle hvitløken

Hvis du satte hvitløk sist høst, er den forhåpentligvis på god vei opp av jorda. For å få litt fart på veksten, er det smart å gjødsle hvitløken allerede nå – f eks med gullvann (utblandet urin) eller annet gjødselvann. Det er ikke så farlig HVA de får, bare de får NOE.

Beskjære roser og tuja

Rosebusker beskjæres når det ikke lenger er frost i bakken, og det er “musører” på bjørka. Det samme gjelder tuja og andre vintergrønne busker og trær.

Les også: Slik klipper du tujahekken pen

Så ute: Bønner, rødbeter, sukkererter, sommerblomster

Har du mer plass i kjøkkenhagen etter at du er ferdig med å plante ut, er det flere ting du kan så direkte på voksestedet. Bønner, rødbeter og andre beter trenger varm jord, og jeg sår derfor ikke disse før midten av mai.

Sukkererter, salat og reddiker kan gjerne sås tidligere, men siden de vokser så fort, er det supert å så nå i mai også.

Det samme gjelder ringblomst, solsikker, kornblomst og erteblomster.

Så inne: Agurk og gresskar

Agurk er enklest å lykkes med i drivhus, eller på en varm terrasse. Men de vokser veldig fort, så det går helt fint å vente til mai med å så, inne i vinduskarmen.

Det samme gjelder gresskar: Jeg sår innendørs slik at jeg har planter med litt størrelse til å plante ut i slutten av mai.

Luk ugress

Nå i mai er det ikke bare stauder og andre nytteplanter som vokser så det knaker – det gjør også ugresset. Jeg tar derfor en grundig lukerunde slik at ugresset ikke tar helt overhånd og nytteplantene får tak i den næringen de trenger.

Årsaken til at du skal luke ugress er nemlig ikke at det er stygt å se på, men at ugresset stjeler næring fra andre planter.

Er det tørt: Husk å vanne

Selv om det er tidlig på sesongen, kan det være nødvendig å vanne. Dette gjelder spesielt alt som er nyplantet og ting i krukker, men også godt etablerte planter kan ha behov for ekstra vanning hvis det er en langvarig tørkeperiode.

Lykke til med resten av hagesesongen!