De siste årene er det blitt veldig populært å lage kjøkkenhage i pallekarmer. Det er mange fordeler ved å dyrke grønnsaker i en pallekarmhage – les videre for å lære hvordan du kommer i gang.
En pallekarm er egentlig noe som brukes i transportbransjen, når bedrifter skal transportere varer på en europall. Pallekarmen består av fire planker med metall-ledd i mellom, og de kan stables flere oppå hverandre. De er enkle å montere og flytte, og det er også lettvint å lagre pallekarmer flatt når de ikke er i bruk.Det finnes pallekarmer i salg i hagesentre, da er de ofte ganske dyre. Men det går også an å skaffe pallekarmer ved å høre med en bedrift som får levert varer på pall – kanskje de kan gi bort eller selge billig.
Det er også mulig å snekre egne karmer hvis du har materialer som egner seg. Egensnekrede karmer gir deg de samme fordelene som ved å bruke pallekarmer, det er bare litt mer jobb.
Les også: Slik lager du et opphøyd bed i impregnert tre
Tips: For at pallekarmene skal holde lengst mulig, kan du beise eller male dem før du tar dem i bruk. Du kan eventuelt også kle innsiden med knotteplast eller duk, da varer de litt lengre.
Her er pallekarmene beiset slik at de holder seg lengre.
Du kan starte med en gang
Den største fordelen med å lage kjøkkenhage i pallekarmer, er at du kan komme i gang med dyrkingen allerede den første sesongen. Du trenger ikke å bruke tid på å bearbeide jorda, fjerne ugress, etc.
En pallekarmhage kan lages rett på plen, eller på jord som ikke egner seg til dyrking fordi den er hard eller full av ugress. Du kan også anlegge en pallekarmhage på hardt underlag som asfalt eller belegningsstein, så lenge du sørger for god drenering.
Pallekarmer gjør altså at du kan utnytte areal som ellers ikke er så enkelt bruke, til å dyrke dine egne spiselige vekster.
Les også: Kjøkkenhage for dummies – dette er enklest å dyrke
Kom i gang på 1-2-3
Når du har bestemt deg for hvor du skal plassere pallekarmene, må du bestemme deg for om du vil ha enkle eller doble karmer. Pallekarmer kan som sagt stables, men det er ikke nødvendigvis en fordel med veldig høye dyrkebed.
Doble pallekarmer kan være en fordel når du skal jobbe med dem, og ønsker en god arbeidsstilling.
Dersom du setter pallekarmene rett på plen, klarer det seg med 1 høyde. Da vil plantene vokse ned i jorda under og du får utnyttet den jorda du allerede har i hagen til dyrking.
Tips: For å unngå at ugress og gress vokser opp i pallekarmen, legg et lag med papp eller aviser i bunn. Dette vil gå i oppløsning etter en stund, men gjør at ugresset kveles den første tiden. Jeg anbefaler ikke å bruke duk i bunn av pallekarmer som står rett på jord.
Hvis underlaget er hardt (altså ikke jord), bør du bruke doble eller triple karmer. Legg stein i bånn for drenering, evt også duk.
Hvis du gjerne vil ha en bedre arbeidsstilling, kan du også lage høyere bed så du slipper å bøye deg så mye.
OBS: Unngå å sette en pall i bunn av pallekarmene, dette vil gjør at jorda tørker ut mye fortere enn om karmene står rett på bakken.
Med pallekarmer kan du få en ryddig og praktisk kjøkkenhage. Det finnes egne stativer for å feste nett slik at du unngår at fugler spiser opp jordbærene.
Spar på jorda
Skal du fylle en pallekarm kun med jord fra sekker, blir det ganske dyrt. En pallekarm rammer over 200 liter, det blir 5 sekker jord pr karm!
Det du i stedet kan gjøre, er å fylle pallekarmen med det som ofte blir omtalt som hageavfall. For eksempel kvist og kvast, gressklipp, løv, kompost, vedkubber og annet organisk avfall. Papp kan også brukes, bare husk å fjerne plast/teip.
Når du har fylt opp pallekarmen med alt mulig rart, kan du «toppe» med en sekk jord slik at plantene har får en god start.
Alt det andre organiske avfallet vil også bli til jord (kompost), så etterhvert blir det fine vekstforhold for plantene.
Les også: Hvilken jord skal du velge til plantene dine?
Fordeler med å dyrke i pallekarm
Det er flere fordeler med å dyrke i pallekarmer eller andre opphøyde bed:
• Jorda blir ikke tråkket på, men holder seg porøs og fin for plantenes røtter.
• Du kan la plantene stå tettere når du ikke må beregne plass til rader mellom bedene.
• Jorda blir litt varmere i et opphøyd bed, slik at du kan få en lengre dyrke-sesong.
• Det blir mindre ugress i bedene.
• Kjøkkenhagen ser ryddigere ut enn hvis du satser på «åker».
• Det finnes egne små drivhus som kan settes på pallekarm, og det er enkelt å feste bøyler til insektsnett eller fiberduk.
Den eneste vesentlige ulempen med å dyrke i pallekarm, er den at jorda vil tørke ut fortere enn hvis du dyrker rett i bakken. Så du må være obs på at plantene trenger vanning.
Grus i gangene mellom pallekarmene kan fungere fint. Bruker du duk under, vil du unngå det meste av ugresset.
Hva kan plantes i pallekarm?
Alle typer grønnsaker kan vokse i pallekarm – salat, kål, tomatplanter, rotgrønnsaker etc. Du kan også fint dyrke blomster, enten i egne karmer eller innimellom grønnsakene.
I en pallekarm kan du gjerne så frø direkte, det er enklere å holde kontroll med ugresset enn når du dyrker i et vanlig bed. Det er også fint plante ut forkultiverte grønnsaksplanter, som kålvekster, i en pallekarm.
Det går også an å plante bærbusker og andre flerårige vekster i pallekarmer.
Jeg synes personlig at poteter og andre ettårige vekster som blir veldig store, ikke egner seg så godt i pallekarmer. Poteter ville jeg heller ha dyrket i en egen åker.
Gresskarplanter som blir helt enorme ville jeg også satt et annet sted.
Flerårige planter som ripsbusker kan fint plantes i pallekarm, eventuelt samme med andre vekster for å utnytte plassen.
Hva skal du ha mellom karmene?
Jeg har sett flere pallekarmhager der eierne har lagt grus mellom bedene. Det ser veldig ryddig og fint ut, men krever at du gjør et godt grunnarbeid. Det bør være duk, gjerne tykk veiduk, under grusen, slik at det ikke kommer opp ugress i mellom. Du må også være litt nøye med at du søler jord ned i grusen, da vil det gjerne bli ugress likevel.
Det går også an å bruke treflis i gangene, da bør du droppe duken da det uansett vil komme frøugress og slå seg ned. Har du god tilgang til flis, kan du fylle på nytt hvert år, så holder det seg fint. Flis er et godt underlag å gå på, og du unngår at det blir gjørmete.
I denne hagen var det mye rotugress og leirholdig jord. Da ble løsningen å anlegge kjøkkenhagen i pallekarmer.
Det er også mulig å bare ha gress mellom pallekarmene, hvis du har anlagt den på plen. Da må du bare passe på at det er god nok avstand mellom hver karm slik at du kommer til med plenklipperen.
