Du ønsker deg den beste jorda til hagen din – slik at du kan dyrke de plantene du ønsker deg. Samtidig ønsker du å unngå å være et «miljøsvin». Hvilken jord skal du velge?
Veksttorv, kompost, matjord, torvfri jord, sur jord, krukkejord, rosejord, grønnsaksjord… Industrien som produserer ulike jordprodukter i sekk eller bulk er en stor del av hagebransjen. Det er ikke lett for en vanlig hageeier å orientere seg i markedet.
Hva er problemet med torv?
Tidligere var mer og mindre all hagejord som ble solgt i sekk basert på torv. De siste årene har torv fått et veldig dårlig rykte i hagemiljøet. Dette er fordi uttaket av torv fører til utslipp av metangass og CO2, som er klimagasser. Når disse slippes ut i atmosfæren bidrar de til global oppvarming.
CO2 og metan har ligget lagret i myrene i flere tusen år, som en følge av at biologisk materiale er blitt nedbrutt. Med en gang man begynner å grave i en torvmyr, vil det bli utslipp av klimagasser. Og det er naturligvis uønsket.
Derfor bør vi unngå å bruke torv, så fremt det er mulig. Det kan være lettere sagt enn gjort.
Torv har utvilsomt noen egenskaper som er vanskelig å erstatte, spesielt til planter som står i krukker/potter. Torv holder godt på fuktigheten, blant annet.
Derfor er det i all hovedsak veksttorv som brukes til produksjonen av planter i gartnerier. Så selv om du ikke kjøper torv i sekk, kjøper du mest sannsynlig torv hver gang du kjøper en plante.
I gartnerier som dyrker planter i små potter, er det vanlig å bruke torvbasert jord.
Du kan også gå ut fra at dersom jordproduktet ikke er merket «torvfritt» så inneholder det torv.
Hva er egentlig torvfri jord?
Det jobbes i dag iherdig fra jordprodusentenes side for å skaffe alternativer til torv. I hagesentrene får du kjøpt jordprodukter merket «torvfri jord». Tidligere var de fleste slike produkter laget av blant annet kompostert kokosfiber fra fjerne himmelstrøk. I dag kan du få kjøpt torvfri sekkejord som er laget av mer kortreiste materialer, men som forbruker er det vanskelig å orientere seg i et uoversiktlig produktsortiment.
Heldigvis finnes det bedre alternativer, dersom du vil unngå å bruke torvjord:
I stadig flere norske kommuner blir hageavfall fra forbrukere og offentlige anlegg samlet inn og deretter kompostert i egne anlegg. Dette blir til flott kompostjord som selges tilbake til forbrukerne.
I Oslo kan du nå få kjøpt den såkalte Oslokomposten som er helt torvfri, etter at «kompostkongen» Harald Aanes brukte 4-5 år på å forske seg frem til en plantejord som er god nok uten å tilsette torv.
Harald Aanes blir ofte omtalt som «kompost-kongen» i Oslo kommune. På jordfabrikken på Grønmo forvandler han hageavfall til fin plantejord.
Bruk den jorda som har reist kortest
Aanes er opptatt av at vi ikke skal reise så langt for å skaffe jord, og jorda trenger heller ikke å reise langt.
– I de fleste tilfeller vil det beste være å bruke den jorda du har i hagen fra før, eventuelt iblandet kompost fra egen binge eller som du kjøper. Det er ingen vits å fylle tre høyder pallekarmer med sekkejord, når du har jord i hagen fra før, mener han.
Jordforbedring i form av gjødsling eller tilførsel av kompost, er nesten alltid å foretrekke, med mindre jorda i hagen er forurenset av miljøgifter.
Lag din egen jord
Uansett hvilken jord du bruker i krukker og kasser, vil den ikke inneholde nok næring til en hel sesong med blomstring eller grønnsaksavling. Plantejord i sekk vil som regel gi nok næring til de første 3-4 ukene – deretter må du gjødsle. Hvor mye gjødsel kommer an på hvilken plante, men de som gir mest tilbake i form av blomster eller mat, trenger også mest næring.
På slutten av sesongen vil jorda i krukkene være tom for næringsstoffer, uansett om du har kjøpt dyr eller billig jord.
Det betyr imidlertid IKKE at du må tømme og kaste jorda hver høst. Bruk heller den gamle jorda til å lage din egen nye jord. Har du bokashi eller varmkompost kan du bruke dette – hvis ikke kan du kjøpe kukompost, eller få hestemøkk eller hønsegjødsel hos en bonde.
Har du kompostbinge kan du bruke innholdet fra denne til å blande inn i den eksisterende jorda i hagen din.
Et annet godt tips er å ta vare på alt organisk materiale fra hagen. Løv, gressklipp, ugress, kvist og kvast – alt dette kan brukes som råvarer til ny jord. Enten kan du legge det i en komposthaug, eller du kan som oss bruke det som jorddekke og la meitemarkene gjøre jobben med å «lage» jord.
Jordprodukter – en oversikt
Såjord: Næringsfattig jord iblandet sand, som er tilpasset de små spirene som ikke trenger å stå i næringsrik jord. Frøene fungerer nemlig som en «matpakke» de første ukene.
Hagejord: Dette er en billigste jorda, som for det meste består av torv av dårligste kvalitet, iblandet litt kunstgjødsel. Denne jorda er fin å bruke til å blande i jorda som er i hagen din fra før, for eksempel dersom du har hard og stiv leirjord. Skal du bruke hagejord i krukker og blomsterkasser bør den iblandes kompost eller bokashi.
Plantejord: Inneholder som regel også for det meste torv, men er bedre gjødslet, og noen av typene er iblandet kompost eller naturgjødsel. Den torva som er brukt i plantejord er også i større grad omdannet, slik at den ligner mer på «jord». Denne kan du bruke i krukker og bed, men det er lurt å blande i kompost i denne jorda også.
Veksttorv: Er fremstilt av lite til middels omdannet torv som er tilsatt kunstgjødsel og noe kalk. Det er denne jorda som brukes i de fleste gartnerier.
Krukkejord/urnejord: Dette er jord som er spesialblandet til bruk i krukker og blomsterkasser. Som annen kjøpejord er denne også basert på torv, men de fleste typene er også blandet med leire, som gjør at den holder bedre på fuktigheten. I tillegg er den gjødslet slik at sommerblomster og andre næringskrevende planter skal trives.
Rhododendronjord: Jord med lav pH-verdi (sur jord), tilpasset rhododendron og andre surjordplanter som hortensia, lyng, blåbær etc. Laget av torv, evt kompostert bark. Tips: Vil du forsure jord uten å bruke torv, kan du legge barnåler på jorda.
Rosejord: Jord med høyt næringsinnhold, da roser trenger mye næring for å være sterkere mot angrep av sopp og skadedyr. Det finnes torvfri rosejord basert på kompostert hestegjødsel.
Toppdress: Jord som er ment for å vedlikeholde en eksisterende plen. Inneholder næring, kalk, humus og sand.
Matjord: Som regel åkerjord som er gjødslet og (helst) renset for ugress, og som brukes når du trenger å fylle på store mengder jord til hagen.
