Opphøyde bed er en veldig fin løsning for å kunne utnytte flest mulige kriker og kroker av hagen til planter. En enkel og billig løsning er å bruke impregnert treverk.


Vi har lite av det du kan kalle «vanlig jord» i vår hage. Siden tomta ligger i en skråning, og i tillegg er liten og oppdelt i ulike soner, er opphøyde bed løsningen vi har valgt flere steder i hagen.

Det er mange måter å lage opphøyde bed på – du kan for eksempel bruke naturstein, betongelementer eller pallekarmer. Det finnes også ferdige løsninger du kan få kjøpt.

Enkelt å tilpasse ved å bygge i tre

Ved å bygge med impregnert tre, kan du tilpasse bedet på en enkel og rimelig måte. Vi hadde en del planker liggende etter et tidligere prosjekt, og dermed var det bare å sette i gang.

Vi brukte konstruksjonsvirke 48 X 98 mm, til å bygge reisverket til det opphøyde bedet. Så kledde vi inn det hele med vanlige terrassebord.

Slik ble bedet til slutt. Jorddybden er god nok til å plante både jordbærplanter, stauder og små trær/busker.

Det er veldig greit å bruke impregnert tre til slike formål. Det er beregnet til å brukes utendørs uten å overflatebehandles. Hvis du vil kan du naturligvis olje, beise eller male treverket – du må bare vente et par måneder til det har tørket skikkelig.

Impregnert tre som er produsert etter 2001, inneholder ikke skadelig krom og arsen, slik tidligere produsert trevirke gjorde. Det er ikke farlig å bruke moderne, impregnert tre i hagen, heller ikke til dyrking av spiselige vekster. 

Det eneste verktøyet du trenger er en god håndsag, elektrisk drill/skrutrekker, målebånd og snekkervinkel. Vater er også lurt hvis du er opptatt av at byggverket skal være så rett som mulig.

Må være stabilt

Det er viktig at det opphøyde bedet er stabilt og god festet til enten veggen eller underlaget, slik at det tåler presset av jorda og plantene som skal stå oppi.

For å fundamentere bedet, skrudde vi en bjelke i 48 X 98 mm fast i terrassegulvet. Deretter satte vi støttebjelker oppå denne.

Etter at vi hadde snekret ferdig hele bedet, kledde vi innsiden med fiberduk. Dette for å beskytte treverket, samt å hindre at jorda renner ut og griser til terrassen foran. Vil du ha det helt tett kan du bruke knottplast (grunnmursplast).

I bunnen av bedet la vi et lag med stein. Det er viktig å ha god drenering i bunnen, slik at plantene ikke blir stående i vann. Du kan naturligvis bruke lecakuler dersom du ikke har egnede steiner som kan brukes. Noen bruker også sand i bunn, det skal fungere godt.

Porøs jord og sneglesikring

Det er flere fordeler med å plante i opphøyde bed. For det første bevarer du jorda luftig og porøs, fordi det ikke blir noe tråkk i bedet. Det liker plantene, og mange opplever at de får frodigere, kraftigere planter i opphøyde bed enn når de planter rett i bakken.

Det blir som regel også mindre ugress i et opphøyd bed. Starter du med ugressfri jord, holder du rotugresset unna. Det vil naturligvis komme litt frøugress, men det klarer du fint å luke unna.

Det å få løftet bedet opp fra bakken gir også en bedre arbeidsstilling når du skal luke og stelle, noe som er bra for både knær og rygg.

Har du som oss brunsnegler i hagen, gjør du det litt vanskeligere for sneglene ved å plante i kasser, krukker eller opphøyde bed. Det vil ikke være fullstendig sneglesikkert, men det blir ikke så lett for å sneglene å komme seg opp i bedet når de må krype over materialer som tre eller stein. Det er også enklere for deg å oppdage sneglene når de er ute og kryper i det fri, og ikke gjemmer seg nede på bakken.

Innsiden av bedet ble kledd med fiberduk.

Hva kan du plante?

Hva du kan plante i et opphøyd bed, kommer an på hvor stort det er. Skal du plante busker og trær, bør jorddybden være i hvert fall 40-50 cm. Staudene vil også bli frodigere desto mer jord det er rundt røttene.

Til sommerblomster, salat og andre ettårige vekster, trenger du ikke så mye jord.

Det er uansett viktig at du bruker god jord til å fylle i bedet. Bland for eksempel plantejord fra hagesenteret med kugjødselkompost.

Vårt opphøyde bed er cirka 50 cm dypt og fylt med overskuddsjord fra hagen. Det er en blanding av kompost, noen leire, sand og sikkert noe annet også – men meitemarkene stortrives og det tyder på at jorda er god nok.

Tips: For å spare jord, kan du legge trestokker, kvist og annet hageavfall i bunnen av bedet. Dette vil også hjelpe til med å holde fuktigheten jevnere (som i et hügelbed).

I et «lukket system» som et opphøyd bed er, er det spesielt viktig å gjødsle godt. Vi bruker pelletert naturgjødsel til stort sett alt i hagen, i tillegg til at vi blander inn kompost ved nyplanting.