Løk er en uvurderlig ingrediens på kjøkkenet, og det er knapt nok en middagsrett der det ikke passer med litt løksmak. De fleste er mest vant med å bruke gul eller rød kepaløk, men det finnes også mange ulike typer flerårig løk du kan dyrke i hagen.
I hagen vår dyrker vi flere forskjellige typer løk, som vi høster og bruker i matlaging. Noen av løk-typene er også dekorative innslag i hagen, med fine blomster som ramsløk og gressløk.
Løkdyrking er absolutt ikke noe nytt fenomen, verken i Norge eller resten av verden. Det ble dyrket løk i Kina allerede for over 3000 år siden, og i Egypt har man funnet skisser av løk i pyramidene.
Romerne tok med seg løk til Nord-Europa, og Columbus videre til Amerika. I Norge er løk omtalt i den eldre Edda fra 1200-tallet.
I Ringve Botaniske hage i Trondheim har de samlet over 400 ulike sorter løk fra hele verden i en egen løkhage. Hagen er et vakkert syn utpå sommeren, siden alle typer løk får vakre blomster om du lar dem få lov.
Det var i tidligere tider forbundet med fare å gå inn i en annen manns løkhage. Da kunne eieren ustraffet gi deg juling og ta fra deg tingene dine.
Kepaløken er den som er mest brukt til mat, den kan du dyrke som en ettårig grønnsak, som kan lagres til bruk om vinteren. Kombinerer du dette med å dyrke flerårig løk, kan du enkelt bli selvforsynt med løk gjennom hele året.
Her er en oversikt over ulike typer flerårig løk du kan dyrke i hagen:
Gressløk
Gressløk er en plante som både er spiselig og svært dekorativ.
Latinsk navn: Allium schoenoprasum
Dette er den vanligste av alle flerårige løkvekster, og i vår hage har vi flere gressløktuer. Gressløk kan høstes allerede fra tidlig vår, og er svært hardfør.
Etter noen uker vil den begynne å blomstre med fine, lilla «kuler». Etter blomstring blir stilkene harde og ikke så gode å spise, men du kan klippe ned hele planten, så kommer den med en ny avling.
I vår hage sprer gressløken seg lett med frø, så hvis du ønsker å begrense den er det lurt å klippe av blomstene før visner og lager modne frø. Har du lyst på gressløk flere steder i hagen, er det bare å grave opp en rot og dele.
Mange bruker gressløk bare i eggerøre, men det går fint an å bruke denne løkveksten også i andre matretter der du ønsker løksmak. Jeg bruker gressløk i stedet for annen løk i både supper og gryteretter.
Tips: Vil du ta vare på gressløk til senere, kan du kutte opp og fryse i et glass eller frysepose, uten å forvelle først. Pass på at det er tett så det ikke blir løklukt i hele fryseren.
Ramsløk
Ramsløk trives i halvskygge og kalkrik jord, så plant gjerne under andre planter.
Latinsk navn: Allium ursinum
Dette har blitt en skikkelig trend-plante de siste årene, og den vokser vilt mange steder på Østlandet. Skal du høste ramsløk, er det i mai måned det skjer.
Vi har plantet en ramsløk-plante i hagen som vi har latt spre seg i et bed. Ramsløk trives i halvskygge og kalkholdig jord.
Det som er viktig dersom du skal få så mye ramsløk at det blir noe å høste, er at du lar plantene blomstre og frø seg i noen år før du høster noe særlig. Det er også viktig at du ikke river opp løken som ligger i jorda.
Det går an å kjøpe frø av ramsløk, men vi har hørt at disse ofte er dårlige, så det er enklest å lykkes om du starter med en ferdig plante.
Ramsløk passer godt til å lage pesto av, eller som smakstilsetning i dressinger og sauser. Den har en ganske skarp smak som kan minne litt om hvitløk.
Luftløk
Å følge med på hvordan luftløk utvikler seg gjennom sesongen er nokså interessant.
Latinsk navn: Allium x proliferum
Dette er en veldig kul plante som er både dekorativ og spiselige. Den har både en løk nede i jorda som er flerårig, og i løpet av sommeren kommer den med små toppløker som kan spises eller settes i jorda for å få flere planter.
Om våren kommer luftløk med noen grønne stengler som ser ut som vårløk, som har en mild løksmak.
De små toppløkene kommer i en dekorativ klynge, og kan høstes og lagres i kjøleskapet. De tar litt tid å skrelle, men smaken er god.
Du kan også høste og spise den litt større løken som ligger i bakken, og bruke toppløkene til å lage nye planter.
Luftløk tåler frost, så du kan sette løkene om høsten og la dem overvintre i bakken.
Pipeløk
I Gudbrandsdalen var det vanlig å dyrke pipeløk på tak.
Latinsk navn: Allium fistulosum
Er du glad i asiatiske matretter, er pipeløken god å ha. Pipeløk er flerårig og hardfør, og kommer med grønt bladverk tidlig om våren. Smaken er litt mildere enn purreløk, men sterkere enn gressløk.
Pipeløk kommer opprinnelig fra Kina, og var vanlig i norske kjøkkenhager på 1700- og 1800-tallet. Nå er den ikke så mye brukt lenger.
Planten vokser i tuer, og er et dekorativt innslag for eksempel i et staudebed. På sensommeren begynner pipeløken å blomstre med gulhvite blomster. Den bør deles etter noen år, så hvis du kjenner noen som har pipeløk i hagen kan du spørre om å få delt av en bit.
Pipeløk kan brukes i ulike matretter og som garnityr. Tilsett den gjerne mot slutten av koketiden for å bevare smak og den sprø konsistensen.
Seiersløk
Seiersløken er spesielt utbredt i Lofoten, og har også forvillet seg noen andre steder i Nord-Norge.
Latinsk navn: Allium victorialis
Dette er en type flerårig løk som først og fremst finnes i Nord-Norge, og den kalles ofte for Nord-Norges hvitløk. På Vestvågøy i Lofoten vokser seiersløken på alle kirkegårder og i mange hager.
Seiersløkplanten vokser naturlig i fjellstrøk opptil 2000 meter over havet, for eksempel i Pyreneene, på Balkan og i Sibir.
Du kan bruke bladene til seiersløken til å lage pesto, eller i salater, supper og omeletter. Det er også en dekorativ hageplante som får hvite, kuleformede blomster.
