Har du opplevd at plantene du har brukt månedsvis på å stelle for innendørs, bare dør med en gang du flytter dem ut? Dette unngår du ved å forkultivere plantene ute i stedet for inne.
Den norske vinteren er lang, og hvert år kommer våren seinere enn vi tror. Når fristende frøposer kommer i posten, er det fort gjort å bli for ivrig med såingen, for tidlig.
Den vanskelige overgangsfasen
I teorien skal det være en stor fordel å starte tidlig med å så, for å ha store, flotte planter klare når det omsider blir varmt nok til å flytte dem ut i kjøkkenhagen.
«Problemet» er bare at overgangen kan bli for tøff – fra 20-25 grader vindstille inne – til sur vårvind og ned mot 0 grader ute. Dette gjør at plantene får «kuldesjokk», slutter å vokse og i verste fall dør. De kan også få solbrente blader, hvis de ikke er tilstrekkelig herdet/tilpasset utelivet.
Hvis du ikke har drivhus du kan sette plantene i tidlig på våren, kan det derfor være like greit å forkultivere plantene utendørs.
De små brokkoliplantene står tett i tett i potten de er sådd i. Når de er store nok til å håndteres kan de prikles over i hver sin potte.
Tunneldrivhus, kaldbenk eller plastbokser
I stedet for å så veldig mye innendørs i vinduskarmer og under vekstlys, velger vi i stedet å forkultivere både grønnsaker og blomster direkte ute. Vi har et lite tunneldrivhus, dette er perfekt til forkultivering. Men det går også veldig fint an å bruke en kaldbenk (også kalt drivbenk), som rett og slett er en ramme med et vindu oppå. En siste løsning som også fungerer utmerket er å bruke gjennomsiktige plastkasser med lokk som minidrivhus.
Ved å bruke et eller annet som dekke, skaper du et bedre mikroklima, uten alle ulempene med innendørs såing. Fiberduk er også fint å bruke, i stedet for eller i tillegg til «vindusløsninger».
Når du sår utendørs kan du egentlig så frøene når som helst, til og med midt på vinteren, de spirer uansett ikke før temperaturen er god nok. Noen frø, som spinat, spirer ved veldig lave temperaturer og kan med fordel vintersås.
Her er noen eksempler på planter vi alltid forkultiverer utendørs – i potter, spiretrau eller små kurver.
Grønnsaker: Brokkoli, salat, knutekål, grønnkål, rosenkål, pak choi. Sukkererter og bønner sår vi i dorullhylser for å beskytte røttene.
Sommerblomster: Pyntekorg, ringblomst, solsikker.
Det eneste vi sår innendørs, er purre og sellerirot, som har veldig lang utviklingstid, samt varmekjære vekster som chili, paprika, agurk og tomater.
Blir tilpasset livet utendørs
Den store fordelen med å forkultivere utendørs, er at du får planter som er tilpasset livet utendørs helt fra start. De trenger ikke å herdes, og de blir tette og lubne planter – ikke lange og strantete.
Men – kan jeg ikke like godt så direkte på voksestedet, da? Jo, det kan du, og for gulrøtter, reddiker, rødbeter og andre rotgrønnsaker er det som regel mest praktisk.
Men for en god del planter, spesielt ulike kålvekster, er det en stor fordel å ale opp småplanter som du senere planter ut. Dette har flere fordeler:
• Du slipper å tynne (dvs fjerne planter sånn at det blir stor nok avstand). Da sparer du også frø.
• Du kan oppbevare spirene på et sted der de er mindre utsatt for snegler.
• Du kan så tidligere, fordi du ikke trenger å vente til åkeren/pallekarmen er klar til dyrking.
Grønnkål blir store planter, men ikke med en gang. Så i en kurv, og plant ut når vekstplassen er klar.
Hva med de som bor i Nord-Norge/høye soner?
Bor du på et sted med veldig kort vekstsesong, kan det likevel være nødvendig å så frøene innendørs. Vi anbefaler å lese denne artikkelen på nettsidene til NIBIO om grønnsaksdyrking i Nord-Norge.
Og uansett hvor i landet du bor, vil et drivhus forlenge vekstsesongen i begge ender og gi deg større muligheter til å dyrke egne grønnsaker, også tidligere på året.
