Hvis det å dyrke grønnsaker og andre planter hadde vært så vanskelig som noen fremstiller det som – hadde ikke menneskeheten overlevd så lenge som den har gjort…
Planter i naturen vokser av seg selv. Hva er det som gjør at det blir så mye mer komplisert med en gang vi flytter plantene inn i en hage?
En verden av folk som vet bedre enn deg…
Google er vår venn, og ulike hagegrupper på Facebook kan være veldig nyttige for å navigere i den nye verdenen av hage og dyrking som mange har oppdaget de siste årene. Det finnes så mange flinke og engasjerte hagefolk, som villig vekk deler både erfaringer og tips til de som «plutselig har fått en hage i fanget».
Jeg heier på alle dem! Og på alle som stiller de «dumme» spørsmålene – hvis du ikke spør, lærer du heller ikke noe.
Men, det kan bli for mye av det gode også. Hvis noen legger ut et bilde av en gjødselflaske på Facebook, kan svarene variere fra «dette er super-gjødsel, kjør på» til «er du gal, vil du at maten skal bli GIFTIG?!?»
Så hva skal en stakkars nybegynner tro? Jeg frykter at noen blir så mismodige i møtet med diverse «bedrevitere» at de bare gir opp og finner seg en annen hobby som ikke virker så utrolig komplisert.
Drømmer du om dette? Du trenger ikke å være «professor i kjemi» for å dyrke din egen purreløk.
Så mange valg at vi gir opp
For det er så mange valg som må tas, for å gjøre alt «riktig»: Det er ikke bare å stikke på hagesenteret og kjøpe en frøpose og litt jord, og så sette i gang. Nei, så langt derifra. Du må nemlig velge de riktige frøene, hvis ikke går alt til h… «Har du ikke brukt ØKOLOGISKE frø? Da får du ingen avling!»
Og for ikke å snakke om når du skal velge jord: Det er en jungel av ulike spesialprodukter – «tomatjord», «chilijord», «agurkjord». Og gjødselhyllene er fulle av «vidundereliksirer» til en høyere literpris enn den fineste konjakk.
Men, hvis du spør «Facebook-orakelet» er ikke de dyre remediene bra nok heller. Du må naturligvis blande din egen kompost, på en helt spesiell måte…
Det store spørsmålet er: Er alt dette nødvendig, hvis du har lyst til å dyrke noen gulrøtter og litt salat i en pallekarm?
Svaret er: NEI!
Det trenger ikke å være verken dyrt eller komplisert å lage en kjøkkenhage. Gamle materialer = supre dyrkekarmer!
Det er enklere enn du frykter
La meg forklare litt hvorfor dyrking ikke er så vanskelig som noen skal ha det til:
For at planter skal vokse, trengs det i prinsippet bare 4 ting:
Vann, lys, varme og næring.
Vann kommer fra himmelen eller når du setter på vannsprederen, lys er det mer enn nok av under åpen himmel, i hvert fall på solsiden av huset. Varme er X-faktoren vi ikke kan styre – men vi kan jo håpe på en god sommer. Og vi kan hjelpe til litt ekstra, med drivhus og opphøyde dyrkingsbed som samler varme.
Der mange «tråkker feil» når de begynner å dyrke, er at de ikke tilfører næring. Akkurat som oss mennesker, trenger planter «mat» for å kunne vokse, gi blomster og bær.
Du tenker kanskje: I naturen er det jo ingen som gjødsler? Jo, det er det faktisk. Løvet som faller fra trærne, blir bearbeidet av meitemarker og annet liv som bor i jorda – som omdanner det til næring plantene kan «spise». Det finnes også planter som henter nitrogen ut av lufta, og lagrer i røttene.
Gjødsling = mate jorda
Forskjellen på naturen og en hage, er også at vi i hagen dyrker mer intensivt, flere vekster på mindre plass og ikke minst vekster som ikke skulle vokse der i utgangspunktet. Du trenger ikke å gjødsle for å få løvetann til å gro, men tomatplantene trenger næring.
Når vi dyrker planter som vi høster og spiser, trekker vi også næring ut av jorda. Derfor må vi kontinuerlig tilføre næring, hvis vi skal kunne fortsette å dyrke.
For oss som dyrker i hovedsak etter økologiske prinsipper, handler gjødsling om at vi hele tiden «mater» jorda med ulike ting som gir næring. Det kan være hønsegjødsel, gressklipp, tang, urin, bokashi eller annen kompost. Min erfaring er at det ikke er så viktig HVA jeg gjødsler med, men AT jeg gjødsler.
Hvis planter har for lite næring, vil de få gule, misfargede blader og vokse dårlig, som planten til høyre.
Med andre ord trenger du ikke å kjøpe dyre gjødselprodukter for å lykkes med plantene dine – men du må gi dem næring i en eller annen form. Brenneslevann, for eksempel, funker helt fint.
Hvis du dyrker i en liten kjøkkenhage, trenger du heller ikke å være ekspert på de ulike makro- og mikronæringsstoffene – og vite eksakt hva hver enkelt vekst trenger for å vokse optimalt. Mat jorda med nok næring, så vokser det så det knaker.
Grønnsakene blir heller ikke giftige selv om du bruker kunstgjødsel. Kunstgjødsel, eller mineralgjødsel som det egentlig heter, er ikke gift, men næringsstoffer som plantene kan ta opp direkte. Uten kunstgjødsel ville vi neppe hatt nok mat i verden.
Men når vi har mulighet, som i vår egen kjøkkenhage, kan vi gjerne gjødsle med noe annet enn kunstgjødsel. Dette er min personlige mening, og jeg legger meg ikke borti om andre velger noe annet. Jeg bruker selv littegrann kunstgjødsel på inneplantene.
Til slutt litt om jord
Ja, har jeg ikke glemt jord? Må ikke plantene ha jord for å leve?
Nei, jord er ikke avgjørende for at en plante skal vokse. Jord er et vekstmedium, men det går an å dyrke planter i andre ting også. Du har sikkert prøvd å så karsefrø på bomull?
Av mange årsaker er det imidlertid jord vi dyrker i. I jorda bor meitemarker og mikroliv som hjelper plantene å få tak i de næringsstoffene de trenger for å vokse. Dette går egentlig ganske av seg selv.
De siste årene har det kommet på markedet et helt bibliotek av ulike jordprodukter, tilpasset bortimot hver vekst. Det siste jeg har sett er noe så spesialisert som «Tomat- og chilijord».
Er dette nødvendig for å lykkes med å dyrke tomater og chili? Nei…
Sist jeg var på Plantasjen spurte jeg en av de ansatte: Hva er forskjellen på denne dyre jorda og den billigere sekken her? Han kunne egentlig ikke gi noe godt svar.
Uansett hvilken jordsekk du kjøper, inneholder den bare næring til de første 2-3 ukene planten vokser i jorda, deretter må du gjødsle.
Sekkejord er uansett bare et supplement til den jorda du har i hagen. Den er fin å bruke i krukker og blomsterkasser, og når du planter ut, hvis du ikke har egen kompostjord.
Vil du lære mer om å dyrke enkelt?
Jeg anbefaler to ganske nye bøker om dyrking og kjøkkenhage:
«Dyrk enkelt» av Maria Berg Hestad, og «Spiselig hage» av Dennis Asbjørnsen. Begge disse forklarer på en enkel måte hemmelighetene bak å lykkes med å dyrke selv.
