Hvis du først har noen bringebærbusker i hagen, så har du dem for alltid. Det er også kjempelett å «lage» nye busker hvis du ønsker å ha bringebær flere steder i hagen.


Store hagebringebær smaker kjempegodt, det er det ingen tvil om. De er heller ikke vanskelige å lykkes med, de fleste sortene er hardføre nok til å kunne dyrkes over det meste av Norge (H5-H6). Det finnes mange sorter, «Veten» som var mest vanlig før, «Asker», «Glen Ample», «Stiora», «Preussen» og «Varnes» for å nevne noen. De fleste tenker på bringebær som røde, men det er sorter som gir både gule, rosa og lilla bær også.

Våre bringebærbusker sto i hagen da vi kjøpte huset, så vi vet ikke hvilken sort det er. Men de gir i hvert fall god avling og smaker kjempegodt.

Bringebær kan spises som de er rett fra busken, du kan servere med vaniljesaus til dessert, lage syltetøy, saft etc. I år laget vi for eksempel syltetøy av rips og bringebær sammen, det var helt nydelig og er allerede oppspist.

Formeres ved rotskudd

Bringebærbusker er ikke de enkleste plantene å ha for eksempel i et bed sammen med andre planter. De bør helst stå for seg selv, av den enkle grunn at de får rotskudd som dukker opp overalt i bedet. Hagebringebær er ikke fullt så «ille» som villbringebær, men det er ingen tvil om at de sprer seg lett.

Men rotskudd trenger ikke å være dumt: Disse rotskuddene kan du nemlig grave opp og plante på nytt et annet sted der du vil ha bringebær. Vips har du flere gratis planter!

I helga anla vi et nytt bringebærbed med tre «nye» busker som vi gravde opp i nærheten av «morplanten». Det er bare å ta spaden fatt, grave opp så mye røtter som mulig og plante på et nytt sted. Som med annen nyplanting bør det vannes hvis det er tørt, og eventuelt klippe ned litt slik at planten lettere får etablert seg. Den ser sikkert litt «daff» ut med det samme, men den vil klare seg likevel.

Vi liker å utnytte plassen. Inntil denne muren fant vi ut at det var plass til en liten utvidelse av «bringebærplantasjen».

Bringebær er imidlertid ikke så enkelt å bli kvitt hvis du først har plantet et sted, det har vi prøvd. Vi trodde vi hadde fjernet alt, men neste år kom buskene opp igjen. Med andre ord: Plant bringebær der du gjerne vil ha dem i mange år.

Det går også an å stiklingsformere bringebær, hvis du skal lage mange planter.

Plantes i rekker og støttes opp

Det som anbefales hvis du skal dyrke bringebær, er å plante i rekker der du for eksempel har plen rundt. Eventuelle rotskudd vil da bli tatt av plenklipperen.

De lange, tynne buskene bør også ha støtte. Det proffdyrkere gjør, er at de setter staur med noen meters mellomrom, og ståltråd i mellom slik at buskene støttes opp. Vi laget i stedet et «stativ» i treverk.

Det sies at bringebær trives best i litt sur jord, vi har aldri gjort noe spesielt med tanke på det. Vi synes det er veldig enkle planter å hanskes med, de trenger ikke noe spesielt stell utover at vi gir litt gjødsel når vi gjødsler de andre plantene i hagen.

Fordelen med å plante om høsten, er at jorda er fuktig og nyplantinger klarer å komme seg til hektene selv om de ser litt «daffe» ut akkurat med det samme.

Nyskudd gir bær året etter

Bringebærbusker oppfører seg som toårige planter: Det første året kommer grønne nyskudd, og året etter blir det bær på disse. Etter at de er ferdig med å bære, visner greina, og du kan klippe den ned.