De siste er torv til hagebruk blitt stemplet som «miljø-versting», men er torvfri jord alltid et bedre valg? Les videre for å lære mer om hvilken jord du bør velge til plantene dine.
Går vi bare noen få år tilbake i tid, var sekkejord i praksis «sekke-torv». De ulike produktene kunne ha ulike navn, men hovedingrediensen var torv, tatt ut fra myrer i Norge eller ett av våre nærmeste naboland.
I dag finnes det ulike torvfrie alternativer å få kjøpt, både til såing av frø, planting i krukker og hvis du trenger større mengder jord til jordforbedring i hagen.
Hva er galt med torv?
«Problemet» med torv er at den må graves ut av myrområder. Uttak av torv er noe vi har lang tradisjon for i Norge, blant annet ble torv brukt som brensel frem til 1950-årene.
Før oljefyr og elektrisk oppvarming ble vanlig, ble husene varmet opp med torv. Her et par som samler torv i Somerset i Sør-England i 1905. Foto: Wikimedia Commons
De siste årene er man blitt klar over at det å grave ut torv, frigjør store mengder CO2, og på den måten bidrar til global oppvarming. Torvmyrer fungerer som naturlige karbonlagre, og ifølge britiske beregninger vil produksjon og bruk av torvjord slippe ut omtrent 10 ganger mer CO2 som torvfrie alternativer.
Denne myra er tusenvis av år gammel, og har en unik evne til å holde på store mengder vann og karbon.
Det er all grunn til å ta vare på våre myrområder, av flere grunner enn CO2-utslippene. Det flere tusen år å gjenopprette en myr, og myrer er viktige økosystemer med sjeldne planter, insekter og fugler. Dette bør vi ta hensyn til både ved boligbygging, anlegging av veier – og produksjon av hagejord.
Nå må det legges til at dagens torv-produksjon skjer fra myrer som er åpnet for mange, mange år siden. Det meste av utslippene har derfor allerede skjedd. Men hvis vi skal fase ut bruk av torv, må markedet også begynne å ta i bruk alternativene.
Hvilke alternativer finnes?
Det finnes i dag flere gode alternativer til torvjord. Her er noen av dem:
Kompostbasert jord: Dette er jord som inneholder kompostert hageavfall, matavfall eller husdyrgjødsel. Mange kommuner samler inn hageavfall på sine gjenbruksstasjoner, som blir til jordprodukter folk kan kjøpe. For eksempel Oslokompost er et kjent begrep for hagefolk i Oslo. Det finnes også private firmaer som lager kompostjord, for eksempel Grønn Vekst og Norgesjord.
Harald Aanes jobbet i mange år i renovasjonsetaten i Oslo kommune og var kjent som «kompostkongen». Vi møtte ham for noen år siden til en jordprat. Harald gikk dessverre bort i 2024.
Kompostbasert jord har mange gode egenskaper – den tilfører næring, forbedrer jordstrukturen og holder godt på fuktighet. Ulempen er at den kan variere i kvalitet, noen ganger er den for grov for små frø.
Det går også veldig godt an å lage din egen kompostjord du kan bruke i hagen. Alt organisk avfall kan komposteres – både matavfall og hageavfall. Hvis du for eksempel blander jord du har brukt i krukker i fjor, med egenprodusert kompost, får du tipp-topp jord til både krukker og bed.
Cecilie Mossige lager sin egen jord av varmkompostert hageavfall i Årvoll parsellhage i Oslo.
Miljøregnskapet: Ved å bruke kompostbasert jord, gjenbruker du organisk avfall, og du bidrar til å lagre karbon i jorda. Det slippes riktignok ut CO2, og noen ganger metangass, under komposteringen, men karbonregnskapet er langt bedre enn ved forbrenning eller deponi av organisk avfall. Kompostbasert jord er som regel også kortreist, slik at det ikke er store CO2-utslipp i transporten.
Les også: En liten guide til kompostering
Kokosfiber: Dette er et biprodukt fra kokosnøttindustrien, som ellers ville ha blitt brent. Kokosfiber (coir) har mange av de samme egenskapene som torv. Kokosfiber kan du blant annet kjøpe i form av tørre briketter som du tilfører vann, og så blir det jord du kan bruke. Slike briketter selges for eksempel på Clas Ohlsson og Biltema. Det finnes også noen sekkejord-produkter som inneholder kokosfiber.
En sånn brikett blir 10 liter plantejord – praktisk til inne-bruk.
Fordelen med kokosfiber-jord er at den holder godt på fuktighet, og er veldig ensartet/har jevn struktur. Jeg har selv god erfaring med å bruke kokosfiber som såjord og til småplanter innendørs. Det blir ingen hærmygg når jeg bruker kokosfiber, det synes jeg er et stort pluss.
Men kokosfiber har lite eller ingen næring i utgangspunktet, så det må tilføres gjødsel for at plantene skal trives. Kokosfiber-jord egner seg best såing, potter og småplanter – ute i hagen bør du heller bruke kompost.
Kokosfiber har en fin struktur som passer bra til såing og småplanter. Det er litt feil å kalle det jord, da det egentlig bare er fibrene som er rundt kokosnøtter.
Miljøregnskapet: Kokosnøttpalmer tar opp CO2 mens de vokser, så selve fiberen gir ikke utslipp. Problemet er transporten, siden kokosfiber produseres hovedsakelig i Asia (India, Sri Lanka, Filippinene). Men selv medregnet transporten, slipper kokosfiber ut cirka 90 % mindre CO2 enn torv.
Biokullblandet jord: Det finnes noen jordprodukter som er tilsatt biokull. Biokull er trekull som er laget på en spesiell måte, som forbedrer jordstrukturen og gjør at jorda holder bedre på vann og næring. Biokull kan også «lades» ved at du tilfører gjødselvann, for eksempel Bokashi-væske. Ved å tilsette biokull i jorda i kjøkkenhagen din, får du jordforbedring over lang tid.
Biokull er biomasse som forbrennes med pyrolyse, og på den måten lagrer karbon.
Miljøregnskapet: Biokull er trekull produsert av biomasse, med formål å lagre karbon og forbedre jordsmonnet. Mens torv slipper ut karbon, vil biokull lagre karbon.
Bark- og trefiberjord: Dette er jord lages av kompostert og bearbeidet bark eller trefiber. Mange torvfrie sekkejord-produkter er tilsatt noe kompostert trefiber.
Miljøregnskapet: Samme som kompostjord.
Har du torvblokker som dette i hagen? Bruk dem så lenge det går an – men ikke kjøp nye produkter laget av torv.
Konklusjon
Selv om torv-basert jord isolert kan ha noen gode egenskaper, spesielt til dyrking i krukker, bør vi som forbrukere velge torvfrie alternativer. Førstevalget bør være lokalprodusert, kompostbasert jord. Til dyrking innendørs kan kokosfiber være et godt alternativ.
Og hvis du ikke har begynt med det allerede: Lag din egen jord – det er best både for miljøet, plantene og lommeboka!
Har du en varmkompostbinge, har du også din egen «jord- og gjødsel-fabrikk» ved at du kan omdanne matavfall til næringsrik kompost.
