Miljødirektoratet har foreslått å forby 97 fremmede plantearter, blant annet syrin, villvin, svartsurbær (aronia), honningbær/haskap, fjelledelgran og barlind.
Klimaet er i endring, og dette medfører at det kan bli lettere for uønskede, fremmede arter å etablere seg i norsk natur. Derfor ønsker Miljødirektoratet å forby totalt 97 plantearter, som de mener utgjør en trussel mot naturmangfoldet.
Begrunnelsen for forslaget er blant annet at mange av plantene på listen har høy spredningsevne, og kan etablere seg i norsk natur. Dermed kan de utkonkurrere naturlige hjemmehørende arter, og kan endre økosystemet negativt. Spredning av fremmede planter har også store økonomiske kostnader for naturforvaltning, jordbruk og infrastruktur, mener Miljødirektoratet.
SE ALLE PLANTENE SOM KAN BLI FORBUDT HER
Når syrinen blomstrer, og dufter, kjenner vi at sommeren er på vei. Men syrinbusker på avveie er et problem for naturmangfoldet, mener Miljødirektoratet.
Delte meninger om forbud
Da høringsfristen gikk ut 20. desember 2024, hadde en rekke organisasjoner og privatpersoner sendt inn høringsuttalelser.
Du kan lese hele forslaget og se alle høringsuttalelsene her
Meningene er mildt sagt delte: Mens blant andre Naturvernforbundet støtter forslaget og mener enda flere arter burde forbys, er flere fagmiljøer innenfor grøntanleggsbransjen svært kritiske.
Norges Gartnerforbund (NGF), forskningsinstituttet NIBIO, Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU og Det norske hageselskap mener alle at forslaget er svakt faglig fundert.
Kroken på døra for norsk planteproduksjon
NGF anmoder sterkt om at Miljødirektoratet trekker forslaget til ny forskrift:
– Dette forslaget vil i praksis bety avvikling av norsk planteskoleproduksjon hvis det ikke utarbeides en erstatningsordning. Det vil også få enormt store konsekvenser for produsenter av ferdigplen, sedum og norske juletrær, oppsummerer fagrådgiver Maria Fall som har sendt inn høringsuttalelsen på vegne av NGF.
NGF er en interesseorganisasjon for norske gartneri og hagebruk, og representerer blant annet Norges 39 gjenværende planteskoler.
Mellbyes Planteskole på Hedmarken er en av Norges familiedrevne planteskoler. De produserer flere av artene som er foreslått å forby, blant annet syrin.
Dersom norsk planteproduksjon opphører, vil det mest sannsynlig bli mer import av planter fra andre land, påpeker NGF.
Mindre plen = mer overvann
En annen konsekvens er at det kan bli mindre bruk av plen og grønne tak til fordel for andre materialer, noe som vil ha stor betydning for overvannshåndtering i byer.
«Betydningen av plen er i dag svært undervurdert, og plen blir ofte, enten i mangel på kunnskap eller humoristisk, omtalt som grønn ørken. Dette er så langt fra sannheten man kommer. Bier og andre pollinerende insekter finner bedre steder å få seg mat hvis plenen er kortklippet, men både under og over bakken i en plen kryr det av organismer som har denne som leveområde. (…)
Det unike med ferdigplen er at områdene raskt kan tas i bruk. Her handler det om uker. Hvis man sår plen, er det snakk om lang etableringstid før den kan brukes. Dette er ikke forenlig med for eksempel å etablere plen i en barnehage eller ved en skole. Da blir det fort gummi eller asfalt for små barneføtter å løpe på. Ferdigplen er altså et uvurderlig produkt for urbane miljøer, hager og ikke minst for det biologiske mangfoldet.», mener NGF.
Gressarten rødsvingel brukes i så godt som all norsk ferdigplen. Nå er den foreslått forbudt.
Hvem skal kontrollere?
NGF stiller seg også undrende til hvordan en så omfattende forbudsliste skal kunne følges opp:
«Miljødirektoratet ser ut til å tro at så lenge man ikke får kjøpt planter i et norsk hagesenter kommer de ikke til å plantes. Herunder glemmer man at privatpersoner også drar til utlandet og tar med planter. Netthandel med planter er også ekstremt utbredt.», skriver de i høringsuttalelsen.
Mange drar til utlandet for å handle planter, som her i Åbergs gartneri i Skåne.
De mener dessuten at Miljødirektoratet glemmer at deling av frø, avleggere og småplanter, er utbredt hos privatpersoner med pasjon for hage.
«Med 97 planter på forbudslisten vil det bli et stort informasjonsarbeid fra myndighetenes side for å nå ut med informasjonen til privatpersoner for å unngå at forbudte planter spres denne vei. Men hva hvis det skjer? Hvilken instans skal gå rundt i alle Norges eneboligområder og kontrollere at det ikke har blitt satt ut nye forbudsplanter etter at forskriften har tredd i kraft?», spør NGF.
I stedet for et generelt forbud, foreslår NGF at planter kan forbys i spesifikke regioner, hvor en art utgjør en reell trussel.
Miljødirektoratet foreslår for eksempel å forby alpeklematis i Øyer kommune, som et regionalt forbud.
Informasjon viktigere enn forbud
Også NIBIO stiller seg kritiske til å innføre en så omfattende forbudsliste for planter i Norge.
– Tiltak bør i større grad baseres på informasjon til publikum om god plantebruk, enn å utarbeide lange forbudslister som inkluderer arter som har lang tradisjon i dyrking, oppsummerer forskingsdirektør Per Stålnacke på vegne av NIBIO.
Skjermleddved er en av buskene som staten vil ha forbud mot.
De peker også på at en vanskelig økonomisk situasjon for norske planteskoler, vil føre til mer import for å dekke etterspørselen for planter til hager og grøntanlegg. Dermed vil det bli økt risiko for flere blindpassasjerer.
Det kan ironisk nok også føre til at opprinnelige, norske arter må produseres i utlandet, og at man dermed innfører utenlandsk gen-materiale.
NIBIO peker også på at flere bevaringsverdige arter, for eksempel rosa storhjelm og edelsyrin som er en del av Plantearven-programmet, vil bli omfattet av det nye forbudet.
«Et eventuelt totalforbud vil få følger for bevaring og omsetning av historisk plantemateriale i Norge.», skriver de i uttalelsen.
Hva betyr dette for deg?
Dagens forbudsliste inneholder 28 planter, men flere av disse er invasive, sterkt uønskede planter som ingen uansett vil plante i hagen. For eksempel Tromsøpalme, kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks og parkslirekne.
Dersom den nye forskriften blir vedtatt, vil forbudslisten også inkludere mange vanlige hageplanter, som brukes både til pryd og nytte.
Svartsurbær er en hardfør og lite krevende busk som passer godt til frittvoksende hekk eller leplanting.
For eksempel svartsurbær/aronia, som er svært utbredt i Norge og de siste årene er blitt veldig populær på grunn av sine super-sunne bær. De hardføre buskene kan dyrkes over nesten hele Norge.
Vanlig syrin, Syringa vulgaris, er også foreslått at skal forbys, blant annet med begrunnelsen at syrin har spredd seg mye i Oslofjord-området. Buskene danner tette kratt som gjør det vanskelig for andre planter å sameksistere.
Men syrin har vært brukt i norske hager siden 1700-tallet, og buskene begår neppe «kollektivt selvmord» selv om det innføres et nasjonalt forbud.
Lys lilla syriner er et fast innslag i veldig mange norske hager. Ikke så rart, det er en veldig flott plante!
Den i norsk sammenheng nye bærbusken haskap, av noen kalt honningbær, vil også omfattes av forbudet, siden den botanisk sett er samme art som blåleddved (Lonicera caerulea).
Men ifølge haskap-entusiast Arild Syversen, dyrkes haskap i stor skala mange steder i verden, uten at plantene invaderer naturen rundt.
– De sortene som brukes til dyrking av haskap-bær er ikke invasive, slik blåleddved er. Jeg har hatt kontakt med en rekke fagpersoner i flere land, og de sier alle det samme. Det er heller ingen andre land som har innført forbud mot haskap, sier Syversen, som har levert høringsuttalelse til Miljødirektoratet.
Haskap, også kalt honningbær, er blitt brukt som bærbusk i Norge cirka siden 2018. Nå kan den bli forbudt, fordi den er i slekt med den invasive blåleddved-planten. Foto: Shutterstock
Synes du det er for mye tuja rundt omkring i norske hager? Tuja blir ikke forbudt, det blir derimot barlind (Taxus media), dersom forslaget blir vedtatt. Dermed vil du i praksis kun ha ett valg hvis du vil ha en vintergrønn hekk – altså tuja.
Vet du hva plantene dine heter?
Et eventuelt forbud vil ikke ha tilbakevirkende kraft, men det vil definitivt stille større krav til plantekunnskap hos dem som arrangerer plantebytte-marked og lignende. Vet du selv navnet på alle plantene i hagen din?
Det er umulig å si hvor lang tid det vil ta før den nye forbudslisten eventuelt trer i kraft. Etter å ha gått gjennom høringsuttalelsene, vil Miljødirektoratet sende forslaget videre til Miljødepartementet. Dersom det kreves en lovendring, må det opp til politisk behandling i Stortinget.
Disse 97 plantene kan bli forbudt i Norge
Hjortesumak (Rhus typhina)
Spansk kjørvel (Myrrhis odorata)
Gravmyrt (Vinca minor)
Skunkkala (Lysichiton americanus)
Hvit skunkkala (Lysichiton camtschatcensis)
Russeblåstjerne (Othocallis siberica)
Kjempeturt (Cicerbita macrophylla)
Honningknoppurt (Cyanus montanus)
Kuletistel (Echinops sphaerocephalus)
Legepestrot (Petasites hybridus)
Japanpestrot (Petasites japonicus subsp. giganteus)
Strandsvineblom (Senecio pseudoarnica)
Parksvineblom (Senecio nemorensis)
Tusenstråle (Telekia speciosa)
Mahonie (Mahonia aquifolium)
Grønnor (Alnus alnobetula)
Dagfiol (Hesperis matronalis)
Prakttoppklokke (Campanula glomerata var. ‘Superba’)
Ugrasklokke (Campanula rapunculoides)
Blåleddved (Lonicera caerulea)
Skjermleddved (Lonicera involucrata)
Tatarleddved (Lonicera tatarica)
Snøbær (Symphoricarpos albus)
Spolebusk (Euonymus europaeus)
Sibirkornell (Swida alba)
Prydstrandvindel (Calystegia ×spectabilis)
Gyvel (Cytisus scoparius)
Hybridgullregn (Laburnum ×watereri)
Gulltorn (Ulex europaeus)
Japanbergknapp (Phedimus ellacombeanus)
Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
Gullbergknapp (Phedimus kamtschaticus)
Gravbergknapp (Phedimus spurius)
Sølvtvetann (Lamiastrum galeobdolon subsp. argentatum)
Parkgulltvetann (Lamiastrum galeobdolon subsp. galeobdolon)
Kornvalmue (Papaver rhoeas)
Syrin (Syringa vulgaris)
Kermesbær (Phytolacca acinosa)
Koloradoedelgran (Abies concolor)
Fjelledelgran (Abies lasiocarpa)
Japanlerk (Larix kaempferi)
Hybridlerk (Larix ×marschlinsii)
Lutzgran (Picea ×lutzii)
Sitkagran (Picea sitchensis)
Vrifuru (Pinus contorta)
Bergfuru (Pinus mugo)
Vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla)
Veirødsvingel (Festuca rubra subsp. commutata)
Engrødsvingel (Festuca rubra subsp. megastachya)
Engelsk marskgras (Spartina anglica)
Krypfredløs (Lysimachia nummularia)
Fagerfredløs (Lysimachia punctata)
Lundnøkleblom (Primula elatior subsp. elatior)
Storhjelm (Aconitum napellus)
Alpeklematis (Clematis alpina) – NB: Kun i Øyer kommune
Praktmarikåpe (Alchemilla mollis)
Taggblåhegg (Amelanchier alnifolia)
Kanadablåhegg (Amelanchier lamarckii)
Blåhegg (Amelanchier spicata)
Skogskjegg (Aruncus dioicus)
Kinamispel (Cotoneaster ascendens)
Mørkmispel (Cotoneaster atropurpureus)
Bulkemispel (Cotoneaster bullatus)
Vintermispel (Cotoneaster dammeri)
Tyttebærmispel (Cotoneaster hjelmqvistii)
Krypmispel (Cotoneaster horizontalis)
Breibladmispel (Cotoneaster latifolius)
Blankmispel (Cotoneaster lucidus)
Mupinmispel (Cotoneaster moupinensis)
Kystmispel (Cotoneaster symondsii)
Spissmispel (Cotoneaster villosulus)
Sibirhagtorn (Crataegus sanguinea)
Sølvbusk (Elaeagnus commutata)
Kjempemjødurt (Filipendula camschatica)
Moskusjordbær (Fragaria moschata)
Alpeasal (Hedlundia mougeotii)
Rogneple (Malus toringo)
Flikbjørnebær (Rubus laciniatus)
Prydbringebær (Rubus spectabilis)
Storsurbær (Sorbaronia mitschurinii)
Rognspirea (Sorbaria sorbifolia)
Klasespirea (Spiraea ×billardii)
Breispirea (Spiraea latifolia)
Bleikspirea (Spiraea ×rubella)
Platanlønn (Acer pseudoplatanus)
Japanbarlind (Taxus cuspidata)
Hybridbarlind (Taxus ×media)
Parkalm (Ulmus ×hollandica)
Buskhyll (Sambucus racemosa)
Filtkorsved (Viburnum lantana)
Villvin (Parthenocissus inserta)
Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefolia)
Hageskrinneblom (Arabis caucasica)
Robinia (Robinia Pseudoacacia)
Hagelerkespore (Corydalis solida)
Europalerk (Larix decidea)
Viola odorata (Marsfiol)
Disse står allerede på forbudslisten:
Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
Tromsøpalme (Heracleum persicum)
Kanadagullris (Solidago canadensis)
Kjempegullris (Solidago gigantea)
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
Høstberberis (Berberis thunbergii)
Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
Filtarve (Cerastium tomentosum)
Alaskakornell (Swida sericea)
Alpegullregn (Laburnum alpinum)
Gullregn (Laburnum anagyroides)
Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
Jærlupin (Lupinus perennis)
Vasspest (Elodea canadensis)
Smal vasspest (Elodea nuttallii)
Parkslirekne (Reynoutria japonica)
Kjempeslirekne (Reynoutrina sachalinensis)
Hybridslirekne (Reynoutrina ×bohemica)
Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
Rynkerose (Rosa rugosa)
Balsampoppel (Populus balsamifera)
Berlinerpoppel (Populus ×berolinensis)
Skjørpil (Salix euxina)
Grønnpil (Salix ×fragilis)
