Først kommer høstfargene, så ramler bladene av og blir til “besværlig” løv på bakken. Men ikke irriter deg over løvet – bruk det som en ressurs i hagen.
Jeg har sett mange som bruker mye tid og krefter på å rake løv, både høst og vår, for å pakke i sekker og kjøre bort. Det er naturligvis ikke noe galt med å levere løv og annet hageavfall til kommunens gjenvinningsstasjon, som kan bruke dette som råvarer til å lage kompost.
Men, jeg synes likevel det er bedre å ta vare på løv-ressursene i egen hage. Det er nemlig veldig mye forskjellig du kan bruke løvet til:
1. Lag løvkompost = gratis såjord
Jeg prøver i størst mulig grad å lage min egen jord, og dermed unngå å kjøpe mye sekkejord. Men når jeg skal så frø og prikle om planter innendørs, er det i praksis litt vanskelig å unngå sekkejord helt.
Har du hørt om løvkompost? Dette er en veldig enkel kompost-metode, der du fyller et kompostnett eller en søppelsekk med løv. Stikk noen hull i sekken, sørg for at løvet er litt fuktig, og vent et års tid. Vips, har du fått fin såjord, helt gratis.
Løv inneholder for det meste karbon, og lite næring. Når dette komposteres, vil det dermed bli til næringsfattig jord. Og når du skal så frø, er det akkurat det som trengs, altså næringsfattig jord.
Hvis du er på Instagram, kan du se en video jeg har laget om løvkompost her
2. Bruk løv som strø i varmkompost
I en varmkompost skal det være en god blanding av grønt (=nitrogenrikt) og brunt (karbonrikt) avfall. Hvordan blandingsforholdet skal være, er det mange meninger om – jeg prøver å få til 1 del brunt til 2 deler nitrogen.
Om sommeren varmkomposterer jeg mye av hageavfallet, for eksempel ugress med frø, for å kunne utnytte dette som en ressurs. Erfaringen er at det ofte blir litt for mye grønt avfall, i forhold til det brune.
Da er det smart å ta vare på noen sekker med løv, som kan brukes som strø i varmkomposten. Hvis du oppbevarer løvet i en tett sekk, vil det heller ikke fryse, slik at det er lett å bruke det.
3. Løv som vinterdyne
Etter at jeg har satt hvitløk og nye tulipanløker på høsten, pleier jeg å dekke bedene med løv. Dette isolerer jorda og løkene mot barfrost, og er veldig fint hvis det er vintre med lite snø. Løvet gir også meitemarkene noe å jobbe med, slik at jorda blir bedre. Legg gjerne noen oppå for å hindre at løvet blåser vekk, noen kvister eller granbar funker.
I stedet for å kjøre vekk løvet om høsten, kan du bruke det i komposten eller som jorddekke.
Husk også at du bør ta vekk vinterdyna til våren, slik at jorda kan få tine opp. Det vil som regel bli tele i bakken under selv om du dekker med løv, men du kan gjøre tele-perioden litt kortere.
4. Løv som jorddekke
Når jeg avslutter sesongen i kjøkkenhagen, prøver jeg å få dekket alle de tomme bedene med et eller annet organisk materiale. Og da er det helt supert å bruke løv!
Ved å dekke jorda, unngår du for det første ugress, og næringsstoffene i jorda blir ikke så lett vasket vekk av regn når det ligger et beskyttende lag over.
I tillegg vil du få hjelp av meitemarker og andre kryp til å lage ny jord, og ikke minst løse opp jorda med gangene sine. Dette gjør at du får en god start på neste sesong.
5. Lag et nytt hugelbed eller kompostbed med løv
Føler du at du er på etterskudd med hagearbeidet hver vår? Løsningen er å gjøre unna en del på høsten. Det er for eksempel veldig fint å starte et nytt hugelbed, eller kompostbed. Da kan du bruke alt mulig slags forskjellig hageavfall, inkludert løv.
Ved å bruke løvet til å bygge nye bed, bidrar du til å binde karbon i jorda, og det er et helt supert klimatiltak, i tillegg til at du får et flott bed til å dyrke nye grønnsaker i.
LES OGSÅ: Disse 12 høst-tipsene sparer deg for mye jobb til våren
Hvis det ligger tykke lag med løv på plenen, er det smart å rake det vekk og bruke det til noe annet.
6. Bland med bokashi i jordfabrikken
Hvis du som meg, fermenterer matavfall med bokashi, er det praktisk å ta vare på løv for å bruke i stedet for jord i jordfabrikken på vinteren. Om vinteren er jorda som kjent frosset, og dermed ikke så lett å bruke. Men løv som har ligget på bakken, inneholder også jordbakterier, og vil derfor fungere like bra.
Men – blir det ikke mye snegler av løv?
Mange er veldig opptatt av å rydde i hagen for å unngå “sneglefarmer”. Men betyr det at en haug eller sekk med tørt løv vil føre til “snegleinvasjon”? Absolutt ikke.
Min erfaring er at de forhatte brunsneglene i svært liten grad er interessert i verken løv eller annet dødt plantemateriale. Og det er jo akkurat det som er så irriterende med dem: De spiser grønne planter. Mens de “norske” sneglene med hus, stort sett spiser dødt plantemateriale og dermed hjelper til med å lage jord.
Har du mange snegler i hagen fra før, kan de absolutt finne på å gjemme seg i løvhaugen gjennom vinteren. Men det kommer ikke flere til, enn dem du har fra før. Og de klarer alltid å finne gjemmesteder.
Hvis du er redd for snegler i komposten eller andre steder, bruk sneglemiddel. Ferramol er ufarlig for andre enn snegler, og godkjent til bruk i økologisk dyrking.