Har du en pergola, et høyt gjerde eller et egnet tre den kan klatre i, er klatrerosen Lykkefund helt perfekt. Min Lykkefund klatrer i et epletre og har blitt helt enorm på få år!
Vår hage egner seg ikke til rosehage, men den ene rosen jeg faktisk har plantet gjør til gjengjeld veldig mye ut av seg. I slutten juni starter den å blomstre, og det er et hav av vakre, velduftende, kremgule roser – som insektene elsker. Den kalles også honningrose, eller Rosa Helena.
Det er bare å stille seg under der og nyte både duften og summingen fra alle humlene.
Ramblerrosen Lykkefund er utrolig vakker og blomsterrik fra slutten av juni.
Vokser seg enormt stor
Klatrerosen Lykkefund er en såkalt ramblerrose, som betyr at den vokser med svært lange, tynne greiner og kan dekke et stort område. Lykkefund er med andre ord ikke så godt egnet til å vokse på et lite espalier inntil veggen, den trenger stor plass og helst noe å lene seg mot. Jeg har sett bilder av Lykkefund som vokser på et garasjetak, velter seg over et gjerde og som dekker en kraftig roseportal.
Denne Lykkefund-rosen i Myntmesterens hage i Hamar var inspirasjonen til min egen epletre-rose.
Jeg plantet den først i et lite, hjemmelaget “blomstertårn”, men forsto allerede etter første sesongen at dette ville fungere dårlig. Etter et besøk hos Odd og Amund i Myntmesterens hage i Hamar fant jeg løsningen: De hadde rett og slett plantet sin Lykkefund under et stort, gammelt epletre. Det var et nydelig syn!
Da høsten kom, tok jeg derfor saksen fatt, og klippet Lykkefund brutalt ned. Jeg gravde opp så mye jeg klarte å få med av røtter og rotklump, og gravde et tilsvarende stort hull ved foten av epletreet. Så var det bare å vanne godt både høst og vår, og håpe på det beste.
Les også: Roser – dette må til for å lykkes
Lykkefund er engangsblomstrende, med enkle, ganske små kremgule roser med gul midte.
Flyttes vår eller høst
Skal du flytte en busk eller et tre, er det en stor fordel å gjøre det enten vår eller høst, og du må huske å vanne godt til planten har etablert seg på det nye voksestedet.
Som andre roser skal Lykkefund plantes dypt, dette gjør at den tåler overvintring bedre. Som de fleste andre moderne roser er Lykkefund også podet på en rot av en villrose, så hvis du planter for grunt, vil du kunne få rotskudd fra denne.
Det tok ikke lang tid før Lykkefund begynte å strekke de lange “lianene” sine oppover i epletreet. Jeg hjalp til litt i starten med ståltråd for å lede greinene på riktig vei, og nå fem år etter dekker rosen nesten hele “klatretreet”.
En fordel med Lykkefund-rosen er at den ikke har torner, og dermed kan jeg fortsatt plukke epler fra treet. Perfekt samplanting!
Det må nevnes at dette er et veldig gammelt sommereple-tre der eplene stort sett ramler ned før jeg rekker å plukke – og jeg bruker dem bare til syltetøy. Det trengs et kraftig tre for å tåle vekten av en så enorm “plantemasse” som Lykkefund byr på.
Tenk deg at det går an å få så mange blomster på en og samme plante!
Fakta om Lykkefund
Lykkefund (Rosa Helenae) ble utviklet av den danske roseforedleren Aksel Olsen i 1930.
Det er en tornefri, engangsblomstrende klatre-/slyngrose, også kalt ramblerrose.
Herdigheten til Lykkefund er oppgitt til H4-6, litt forskjellig hva de ulike forhandlerne skriver. Jeg har sett med egne øyne at den trives veldig godt både i snørike Hamar og kystnære strøk på Østlandet og Sørlandet. I høyere soner kan den overleve, men blir ikke like stor.
Noen av de som selger Lykkefund oppgir at den blir 2-2,5 meter høy – det stemmer ikke. Den kan lett få 4-6 meter lange grener.
Lykkefund er lite utsatt for sykdom, men kan få lus enkelte år, som andre roser.
Lykke til med Lykkefund!
Lykkefund finnes i litt ulike versjoner, denne har mer fylte blomster enn min.
