Hugelbed, eller hugelkultur, er rett og slett et “haug-bed”. Du bruker råtne trestokker, kvist og kvast, løv, gressklipp og annet hageavfall for å bygge opp et bed som i teorien ikke skal behøve verken vanning eller gjødsling.
Denne sommerens store prosjekt er å få litt mer skikk på kjøkkenhagen, som har blitt tildels veldig nedgrodd av ugress – i tillegg til at jeg ønsker å bruke mer av plassen til dyrking.
Hugelkultur, eller hügelkultur, er en dyrkingsteknikk som er veldig vanlig å bruke i permakultur. Du kan bruke hugelbedet til mange slags planter, både ettårige og flerårige, unntatt rotgrønnsaker som trenger dypere jord. Jeg har i første omgang plantet brokkoli, og så er planen å få inn noen blomster innimellom for å forville de flygende kålspiserne.
Løser mange problemer
Veldig mange vanlige utfordringer i en kjøkkenhage kan løses ved å lage et hugelbed:
• Du kan utnytte flere områder til dyrking, også der det er lite jord, eller for vått til å dyrke.
• Du blir kvitt hageavfall
• Du får en kjøkkenhage som klarer seg mer på egenhånd enn vanlige bed
• Du utvider vekstsesongen, uten drivhus
• Du trenger ikke å kjøpe så mye jord og gjødsel
Her er kjøkkenhagen vår sett fra lufta. Det skal bli mye finere om en stund.
Slik lager du et hugelbed/hügelbed
Det er flere måter, men her hvordan jeg gjorde det:
1. Start med grave vekk gresstorv og eventuelt noe av jorda under dersom det er god jord du ønsker ta vare på. Siden mitt utgangspunkt var et ugressfelt, valgte jeg å grave vekk alt ugress som jeg ristet fri for jord og la til “mellomlagring” i sola. Den rene jorda la jeg til side for senere bruk.
2. Finn noen trestokker, helst noen som har begynt å råtne. Har du ikke store stokker kan du bruke kvist etter beskjæring. Jeg brukte en bjørkestamme og noen vedkubber fra naboen.
Råtne eller ferske trestokker legges i bunn av hugelbedet.
3. Fyll jord mellom stokkene. Har du ikke jord kan annet mykt hageavfall som gressklipp fungere like bra. Poenget er at det ikke skal være hulrom, siden stokkene skal fungere som vannmagasiner, og du dessuten vil få i gang forråtnelsesprosessen.
4. Fyll på mindre kvister, og annet hageavfall. Har du kompost, hestemøkk, halm, silo, tang etc, kan dette også brukes. Jeg brukte stort sett oppgravd/luket ugress i dette laget, og dekket derfor over dette med papp, for å unngå at noe vokser opp fra undersiden.
5. Dekk med gressklipp. Dette hindrer fordamping, ugressvekst og gir raskt tilgjengelig næring til plantene.
Jeg fant en stor haug med gressklipp hos naboen. Det ble jorddekke på hugelbedet.
6. Lag hull til hver plante, og fyll litt plantejord i hvert hull før du planter.
Tips: Hvis du lager hugelbed på plen, kan du legge tilbake gresstorv opp-ned på toppen av bedet, som du kan plante i direkte. Hvis du vil unngå å grave, kan du starte med å legge ut papp eller aviser på plenen, og bygge opp bedet på samme måte som beskrevet over.
Hvorfor hugelbed?
Hvis du har en litt “rufsete” hage som meg, er hugelbed er perfekt dyrkingsteknikk. For eksempel så har jeg alltid diverse hageavfall som jeg gjerne vil bruke til noe fornuftig – men ikke alltid tålmodighet til å vente et par år på at det er ferdig kompostert til næringsrik jord.
Et hugelbed fungerer på sett og vis som en hagekompost som du kan dyrke i. Litt avhengig av hva du bruker for å bygge opp bedet, kan du få varmgang, som gjør at hugelbed er spesielt godt egnet til varmekjære vekster som for eksempel gresskar og squash. Når materialet komposterer vil det også avgi næringsstoffer som plantene trenger.
Hugelbed er spesielt godt egnet til næringskrevende planter, som brokkoli.
Hugelbed er også veldig godt egnet på områder der det enten er for tørt eller vått til å dyrke. Siden bedet er opphøyd, vil det være god drenering, og plantene vil ikke “drukne” selv om det skulle slå til og bli en regnfull sommer. Trestokkene vil suge til seg vann, som de igjen kan gi fra seg i tørre perioder.
I likhet med en vanlig hagekompost, kan et hugelbed brukes som gjemmested for snegler. Min og andres erfaring er likevel at det ikke blir flere snegler i et hugelbed enn i andre bed. Det kan være lurt å holde det ryddig rundt hugelbedet, slik at eventuelle snegler på vei inn er lettere å oppdage. Det var jo ingen snegler i materialet jeg lagde bedet av, så sneglene må i så fall “innvandre”.
Les også: Nei, kjerringråd løser ikke brunsnegle-problemet
Hugelbed i pallekarm?
Du har kanskje hørt om “lasagnebed” eller at du kan fylle pallekarmer med rusk og rask i stedet for bare jord? Dette er egentlig også en type hugelbed.
Fordelen med å lage hugelbed på den tradisjonelle måten som en haug, er at du får en større flate å dyrke på. Men de andre fordelene får du også i et “pallekarm-hugelbed”.
Har du tid til overs i sommer, vil jeg absolutt anbefale å lage et hugelbed. Har du forkultiverte grønnsaker du ikke får plass til andre steder, rekker du å ta i bruk hugelbedet allerede i år.
Her kan du se en video av et hugelbed vi laget i mammas hage tidligere i vår:
