Disse 28 plantene er forbudt å selge i Norge

Fra og med 1.1.2021 står 28 landlevende planter på Klima- og miljødirektoratets forbudsliste over arter som er forbudt å omsette.

De aller fleste pryd- og nytteplanter som brukes i norske hager, ble i sin tid innført til Norge fra utlandet. Ergo er de fleste plantene vi omgir oss med i bebygde strøk, «fremmedarter». Dette er som regel ikke noe problem så lenge plantene holder seg innenfor hagegjerdet.

Fortrenger naturlig vegetasjon

Problemet er bare at noen av plantene «trives for godt» slik at de lett kan spre seg ut av hagen og til naturen. Og har de først kommet på avveie, kan de i verste fall fortrenge den naturlige vegetasjonen på stedet.

Det mest kjente eksempelet på en fremmedart på avveie, er lupiner, som med god hjelp av Statens vegvesen fullstendig har overtatt grøftekantene mange steder i landet. Javisst er lupiner pene, men ønsker vi oss bare lupiner?

Andre eksempler på uønskede hagerømlinger som mange synes er pene, er kanadagullris, gullregn og rynkerose.

Her er lista over de 28 forbudte plantene

En del av plantene som står på Klima- og miljødirektoratets forbudsliste, er aggressivt ugress som ingen ønsker seg i hagen. Du ønsker deg ikke tromsøpalme eller kjempebjørnekjeks i blomsterbedet, for å si det sånn.

Men det er også flere vanlige hageplanter som mange har hatt i hagen i årevis. Her er hele lista:

Disse har vært forbudt å omsette og plante siden 2016:

Filtarve (Cerastium tomentosum)
Gravbergknapp (Phedimus spurius)
Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
Hydridslirekne (Reynoutria x bohemica)
Jærlupin (Lupinus perennis)
Kanadagullris (Solidago canadensis)
Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
Kjempegullris (Solidago gigantea)
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
Parkslirekne (Reynoutria japonica)
Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
Rynkerose (Rosa rugosa)
Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
Tromsøpalme (Heracleum persicum)

Disse artene ble forbudt fra 1. januar 2021:

Alaskakornell/amerikakornell (Swida sericea)
Alpegullregn (Laburnum alpinum)
Balsampoppel (Populus balsamifera)
Berlinerpoppel (Populus x berolinensis)
Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
Dielmispel (Cotoneaster dielsianus)
Vanlig gullregn (Laburnum anagyroides)
Grønnpil (Salix x fragilis)
Høstberberis (Berberis thunbergii)
Skjørpil (Salix euxina)
Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)

OBS, VIKTIG: Det er disse eksakte artene, med det oppgitte latinske navnet, som står på forbudslisten. I flere tilfeller finnes det kultiverte hybrider og navnsorter som IKKE er forbudt å omsette, selv om de heter (nesten) det samme.

Hva gjør du hvis du har en forbudt plante i hagen?

Det korte svaret er «ingenting». Så lenge du plantet den aktuelle planten i hagen din før den ble forbudt i Norge, er det på ingen måte ulovlig å la den stå. Du som hageeier kan ikke straffes for dette.

Det er imidlertid en grunn til at disse plantene står på forbudslisten. Hvis du ikke passer på, kan de spre seg ut av hagen din, inn i naboens hage og videre ut i et friområde.

Derfor: Kast aldri hageavfall i naturen.

Dette er det viktigste tiltaket du som hageeier kan gjøre for å hindre uønsket spredning av uønskede planter.

I tillegg må du ikke dele planter, frø eller stiklinger fra de forbudte artene med andre.

De mest problematiske artene er de som sprer seg vilt og uhemmet med frø. I vårt eget nabolag har vi for eksempel gullregn. De produserer utrolig mange frø, som spirer utrolig lett. Hvis vi ikke passer på og napper opp småplantene, har vi små gullregntrær overalt i hagen.

De som sprer seg med rotskudd er som regel lettere å kontrollere ved å lage fysiske stengsler.

Spredningsfaren for en plante varierer også sterkt alt etter hvor i landet den er plantet. Selv om den sprer seg på Sørlandet, er det ikke sikkert den gjør det i Troms.

Mye forvirring om svarteliste og forbudte planter

Tidligere ble begrepet «svarteliste» brukt om planter som var uønsket i Norge. Dette brukes ikke lenger.

Artsdatabankens publikasjon «Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012» er en oversikt over fremmede arter og økologisk risikovurdering.

Det som er mildt sagt forvirrende å holde oversikt for en vanlig hageeier, er at mange av de plantene som sto på «svartelista», ikke er forbudt å verken selge eller plante.

Det er kun de 28 plantene som står på lista lenger opp i saken som er forbudt å omsette i Norge.

Hvordan henger dette sammen? Vi kontaktet en ekspert på området, Olga Hilmo som er fagansvarlig fremmede arter i Artsdatabanken.

Her er ekspertisens forklaring:

– Det er viktig å skille mellom forbudslista og Fremmedartslista, og her er det mye forvirring. Artsdatabankens Fremmedartsliste er et objektivt kunnskapsgrunnlag, og vi tar ikke stilling til om arten skal bli forbudt eller ikke, sier Hilmo.

Det er mange høyrisikoarter på Fremmedartslista som ikke står på forbudslista, og det kan også være arter i kategorien lav risiko på Fremmedartslista som står på forbudslista. Dette kan skyldes at arten har andre negative effekter enn økologisk risiko. Det er ikke nødvendigvis en direkte kobling mellom listene. Fremmedartslista er ett av flere kunnskapsgrunnlag som forvaltningen bruker når de lager sin forbudsliste.

– I Artsdatabankens mandat inngår å vurdere hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet. Ikke alle fremmede arter blir risikovurdert – det ville være nærmest en uoverkommelig oppgave, sier Hilmo.

For eksempel er planter som har vært i utstrakt bruk i Norge siden 1700-tallet, ikke risikovurdert.

– Dette kan medføre at en fremmed art står på forbudslista selv om den ikke er risikovurdert, i alle fall i teorien. F.eks. ble ikke syrin (Syringa vulgaris) risikovurdert i 2018 (fordi den var i utstrakt bruk på 1700-tallet), selv om den utvilsomt har store økologiske effekter i enkelte deler av landet, sier Hilmo. (Merknad: Syrin står ikke på forbudslista.)