Gresskar er ikke en råvare vi er så vant med å bruke i norsk mattradisjon, men her kan vi for en gangs skyld lære av amerikanerne. Og de beste gresskarene dyrker vi selv i vår egen hage.
De siste årene har Halloween plutselig blitt en norsk tradisjon (selv om noen mener vi heller bør gå julebukk). Og til Halloween er gresskar en viktig del, både til pynting og som mat.
Jeg har dyrket gresskar mange ganger, og har prøvd ulike typer. De store, oransje Halloween-gresskarene er morsomme å dyrke, og det harde skallet er bra når du skal skjære ut fantasifulle gresskarlykter. Innmaten er spiselig og bør brukes, selv om mange bare pleier å kaste det.
Ta vare på fruktkjøttet når du lager gresskarlykter.
Matgresskar og pyntegresskar
Det finnes ulike typer gresskar, vi skiller gjerne mellom pyntegresskar og matgresskar.
Pyntegresskar er stort sett ikke spiselige, da de inneholder et giftig bitterstoff som ikke forsvinner under koking. Disse bør du ikke spise, de kan gi diaré og sterke magesmerter. Men, du har nok ikke lyst til å spise dem heller, du kjenner med en gang den bitre smaken og vil spytte det ut.
Blant matgresskar finnes det mange som er morsomme å dyrke, og de kan stort sett brukes på samme måte som gulrot og søtpotet. De kan syltes, ovnsstekes, brukes i suppe, kaker etc.
Halloween-gresskar
Kjempegresskar (Cucurbita maxima) kan bli enormt store, hvis de får gode vekstforhold.
Regnes både som pyntegresskar og matgresskar. Mange bruker dem bare til å lage lykter og kaster innmaten, det bør du ikke gjøre. Det som er innenfor det harde skallet, kan brukes til å lage både gresskarsuppe og pai, og det blir mange kilo mat av et gresskar på 5-15 kg.
Det finnes også kjempegresskar, som kan bli gigantisk store, gjerne flere hundre kilo. I USA, der de liker alt som er stort, arrangeres det gresskarkonkurranser. Verdensrekorden er på 1278,8 kg, ifølge Guinness rekordbok.
Butternut-gresskar
Flaskegresskar, eller Butternut squash, er et veldig anvendelig matgresskar. Foto: Wikimedia Commons
Dette kalles også flaskegresskar på grunn av formen, og er et av de mest populære matgresskarene. Den har søt og kremet smak og egner seg til både supper, gryter og baking. I det franske kjøkken brukes Butternut også i brød. Skallet er tynt og lett å fjerne, og kjøttet får en nøtteaktig smak når det bakes i ovnen.
Hokkaido-gresskar
Hokkaido-gresskar er et veldig anvendelig matgresskar.
Skal du prøve deg på gresskar-dyrking for første gang, er Hokkaido et lurt sted å starte. Det trenger kortere tid til å bli modent enn andre typer gresskar, og funker også i Nord-Norge og Innlandet. Dette lille, runde gresskaret med intens oransje farge er kjent for sin søte smak og kremete konsistens. Og det mest praktiske med det, er at skallet kan spises etter tilberedning. Du kan bruke Hokkaido ovnsbakt, i supper, gryter, asiatiske retter og bakverk. Det er rikt på vitamin A og C samt fiber.
Grey-gresskar
Grå gresskar av typen ‘Crown Prince’, som har oransje fruktkjøtt.
Hvis du venter på at dette gresskaret skal bli oransje, venter du forgjeves… Den mest vanlige sorten heter ‘Crown Prince’, og har gråblått skall og sterkt oransje kjøtt. Det passer veldig godt til ovnsbaking, men også i bakverk som pai og muffins. Blir som regel fra 2 til 8 kg. Skallet er spiselig, men litt hardt, så det kan være greit å skrelle.
Spagetti-gresskar
De avlange spagettigresskarene kan bli til en sunn grønnsaksspagetti. Foto: Frukt.no
Dette er et avlangt, grønt, stripete matgresskar med en helt spesiell konsistens. Det finnes også sorter med gult skall. Når du varmebehandler spagettigresskar, deler innmaten seg nemlig i tråder, som spagetti. Skallet smaker ikke godt, så de bør skrelles.
Trompet-gresskar
Tromboncino ligner litt på en trompet i formen.
Navnet kommer av formen, og veksten er også kjent under sortsnavnet ‘Tromboncino’. Kalles også moskusgresskar. Dette er en vekst som bør få lov til å klatre, og kan gjerne være i drivhus da det er veldig varmekjært. Fruktene kan brukes på samme måte som squash. Vi har prøvd å dyrke ‘Tromboncino’, og erfarte at det var litt vanskelig å få til bestøvningen i drivhuset. Bruk derfor gjerne en pensel for å hjelpe til, da det ikke alltid er insekter til stede på det kritiske tidspunktet i et drivhus.
Hvordan dyrke gresskar
Gresskar skal i motsetning til sin slektning squashen, spises når de er modne. Derfor trenger de en lang vekstsesong for å komme i mål. Men du skal heller ikke starte alt for tidlig – plantene vokser fort. Sår du gresskar i januar, kan du risikere å ha noen meter gresskarplanter i stua til påske…
Det beste er å så frøene inne eller i drivhus i april-mai – maks 4 uker før du kan plante ut. Frøene spirer best ved 20 grader eller varmere.
Når du velger vekstplass for gresskarplantene, bør du finne et sted med mye sol, og god tilgang til næring. Og god plass. På toppen av komposthaugen er helt topp, bokstavelig talt. Ikke plant ut for tidlig, plantene vil sture i kulda og blir også lett offer for snegler.
Gresskar kan gjerne være en del av samplantingen “De tre søstre”, som du kan lese mer om her.
Hvis du ikke har plass i hagen, kan du dyrke gresskar i en stor potte, men da blir gjerne ikke fruktene like store.
To grå gresskar = tilsammen 10 kg mat.
Utover sommeren vil gresskarplantene vokse seg store, de dekker gjerne minst en kvadratmeter. Når blomstene kommer, vil du se at det er hannblomster og hunnblomster. Begge er gule, men hunnblomstene har et lite gresskar bak seg. Dersom insektene sørger for bestøving, vil gresskarene vokse videre. Hvis hunnblomsten ikke er blitt bestøvet, vil gresskaret ganske fort ramle av.
Uansett bør det ikke være mer enn ett til to gresskar pr plante. Så når du ser at produksjonen er godt i gang, kan du fjerne nye gresskar som kommer, og gjerne også beskjære planten. Fjern sideskudd, slik at det bare er én hovedstamme, og topp planten slik at den kan konsentrere næringen til gresskarene.
Les også: Disse vekstene er de beste beredskapsgrønnsakene
Finnes det et skumlere gresskar enn dette?
Hva kan gå galt?
Gresskar er ikke en veldig krevende vekst å lykkes med. I prinsippet kan plantene klare seg selv uten ekstra stell, hvis du planter et sted med mye næring og sol. Hugelbed eller komposthaug er topp. Gresskar kan gjerne vokse i hestemøkk eller gressklipp, og dekker du jorda slipper du å vanne så mye.
Det som er viktig, er at du ikke er for utålmodig med å plante ut gresskarplantene. De liker å ha det godt og varmt, gjerne 15 grader. Er det for kaldt, vil de sture og i verste fall dø før sesongen kommer i gang. Tidlig på våren er det også en fare for at det kommer brunsnegler og tar seg et jafs av plantene.
På slutten av sesongen, spesielt hvis det er en tørr sommer, kan gresskar som andre planter i agurkfamilien, få meldugg. Hvis det er bare litt, kan du fjerne de angrepne bladene. Er det mye meldugg, kan det være hensiktsmessig å høste gresskarene for å la dem modne videre innendørs.
Husk også at gresskar ikke tåler frost, da blir skallet ødelagt. Er det fare for frostnetter, bør du høste alle gresskarene og lagre i romtemperaturer. Det er ikke noe stress med å bruke dem opp, de tåler å lagres i mange måneder hvis skallet er uskadet.
Gresskar er med andre ord en perfekt beredskapsgrønnsak.
Lykke til!
