Ønsker du å lage din egen beredskapshage? Da bør du velge vekster som gir mye næring – og som i tillegg er enkle å lagre over lang tid.
I dag er vi vant til å kunne fråtse i råvarer fra hele verden – hele året. Norges selvforsyningsgrad av grønnsaker er under 50 % – og for frukt og bær knappe 10 %.
De siste årene har vi fått dramatiske hendelser fra andre steder i verden tettere innpå oss – som krigen i Ukraina og på Gaza. Hva hvis noe sånt skjer hos oss? De færreste av oss er forberedt på å klare oss særlig lenge uten strøm, vann og døgnåpne matbutikker.
Er du så heldig at du har din egen hage? Selv om den ikke er så stor i areal, kan du helt sikkert klare å produsere kilovis med mat i løpet av den deilige tiden vi kaller “hagesesongen”.
Skal du lage en beredskapshage, er det ikke salat, agurk, tomater, brokkoli og blomkål du skal satse på, disse har lite kalorier og dårlig holdbarhet. Poteter, rotgrønnsaker og løk er derimot gode beredskapsvekster.
Tenker du på beredskap, bør du satse på vekster som kan lagres uten bearbeiding, og som ikke er avhengige av kjøleskap eller fryser for å holde seg. Det som kan lagres ferskt, eller tørket, er med andre ord best.
Men, nå er det jo ikke sikkert strømmen blir borte, så syltetøy og hermetisert frukt i kjelleren kan også være god beredskap.
Den viktige poteten
Det aller mest næringsrike du kan dyrke i Norge, er poteter. Dette er den veksten som gir mest kalorier pr kvadratmeter hage. Vi skal ikke gå så mange år tilbake før store deler av befolkningen praktisk talt overlevde på sild og poteter, så dette er beredskapsveksten fremfor noen.
Hvis du har liten erfaring med dyrking, er potet også en god vekst å starte med. Du setter en potet i jorda på våren, venter noen måneder, og så er det bare å grave opp avlingen. I gjennomsnitt kan du regne med å få 10 poteter ut fra 1 settepotet.
Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.
Poteten har lange tradisjoner i Norge, og er enkelt å dyrke selv.
I “gamle dager” var det mer vanlig å ha potetkjeller, eller jordkjeller, der potetene ble lagret gjennom vinteren. Moderne hus er ikke like godt egnet til potetlagring, så jeg pleier å la potetene stå i bakken så lenge det er frostfritt. Når frosten melder sin ankomst, tar jeg opp de siste potetene og lager potetretter som kan fryses eller spises. For eksempel potetkaker (lomper), raspeball, potetstappe etc. Poteter tåler også å lagres i kjøleskap i noen uker.
Poteter inneholder mye stivelse, kostfiber, kalium og vitamin C – og metter godt i magen.
Les også:
Vi slår et slag for poteten
Når skal potetene høstes? Her er svaret – for ditt hjemsted
Rotgrønnsaker er lett å lagre
Kålrot, gulrot, pastinakk og beter inneholder massevis av vitaminer og andre viktige næringsstoffer som kroppen trenger. I tillegg kan de lagres i månedsvis “som de er”. Dette er derfor veldig gode vekster å satse på i en beredskapshage. Jeg vil legge til hodekål, selv om det ikke er en rotgrønnsak – den holder seg også veldig lenge for eksempel på et kjølerom.
Den beste måten å lagre rotgrønnsaker, er å legge dem i en kasse sammen med fuktig torvmose. Mose til egen bruk kan du hente i naturen uten å spørre grunneieren, og torvmosen har antiseptiske egenskaper som bidrar til at grønnsakene ikke råtner.
Hvis rødbeter lagres i fuktig torvmose (eller annen mose) kan de holde seg i et år eller mer.
Hvis du vil prøve deg på rotgrønnsaker, vil jeg anbefale å starte med rødbeter. Dette er en vekst som er lite utsatt for skadedyr og sykdom, som er enkel å dyrke og i tillegg kan lagres veldig lenge.
Les også: Slik dyrker du store rødbeter i kjøkkenhagen
Bønner og erter = proteiner
For å opprettholde og utvikle musklene i kroppen, er det viktig med proteiner, hver eneste dag. Vi er vant med å tenke på kjøtt, fisk, melk og egg som de viktigste proteinkildene, men det er også proteiner i grønnsaker.
De mest proteinrike grønnsakene er belgvekster – altså bønner og erter.
Noe av det enkleste du kan dyrke i hagen, er sukkererter. Det er supergodt å knaske ferske, sprø sukkererter rett fra hagen. For å lagre disse, må du forvelle og fryse dem, men det finnes andre belgvekster som er enklere å lagre.
Alle slags store bønner kan tørkes og lagres “uendelig” hvis de står tørt. Bondebønner (også kalt hestebønner) tåler lavere temperaturer enn andre bønner, og er enklest å lykkes med hvis du bor et sted med kald sommer og kort sesong.
Andre typer bønner er varmekjære, de trives best i temperaturer over 15 grader, men til gjengjeld vokser de fort.
Løk året rundt
Vi kan ikke snakke om beredskap uten samtidig å nevne løk. Dette er en viktig smakssetter i veldig mange retter, og det er en av de råvaregruppene det er enklest å bli selvforsynt med.
Hvitløk, kepaløk og sjalottløk kan du dyrke fra setteløk – og så kan den ferdige løken lagres i mange måneder i romtemperatur.
Purreløk kan stå ute langt utover høsten og tåler også frost – og kan dessuten tørkes hvis du ønsker å lagre den uten at den opptar så mye plass.
Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.
Ett år hadde vi så mye purreløk at det holdt nesten hele vinteren.
I tillegg kan du dyrke ulike typer flerårig løk: Gressløk, ramsløk, luftløk, pipeløk, seiersløk etc.
Les også: Flerårig løk du kan dyrke i hagen
Gresskar og squash gir stor avling
Har du prøvd å dyrke squash, har du kanskje opplevd at denne planten kan gi en enorm avling når den først setter i gang. Det sies at én squashplante kan gi 20 kg avling – og det har jeg ingen problemer med å tro på. Det er litt sånn at hvis du reiser vekk fra squashplanten et par dager, har det plutselig blitt gigantiske squasher når du kommer hjem.
Gresskar høstes rett før fare for frost, eller når det er blitt så kaldt at det ikke vokser mer.
Gresskar gir ikke så mange frukter som squash, men til gjengjeld kan de bli flere kilo tunge og kan lagres lenge i romtemperatur. Det samme gjelder squash – bare plukk fruktene etter hvert og la dem ligge. De store squashene tåler lagring best, så bruk de små først.
Les også: Tre søstre – mais, bønner og gresskar
Frukt og bær = beredskap på rot
Som nevnt innledningsvis, har vi i Norge veldig dårlig selvforsyningsgrad for frukt og bær. Dette er delvis forståelig – vi kan for eksempel ikke dyrke appelsiner og bananer i Norge. Samtidig er det utrolig mange kilo frukt og bær som råtner vekk i norske hager og ikke minst i skogen.
Solbær er rik på C-vitaminer og en lettvint bærbusk for norske forhold.
Bær må riktignok konserveres for å kunne lagres over lang tid – men hvis du satser på et bredt utvalg, har du mye “gratis” dessert gjennom en lang periode.
Les også: Bærbusker – den enkleste måten å dyrke mat i hagen
