Ett av de mest stilte spørsmålene i hagegrupper på Facebook på denne tiden av året er dette: “Når kan jeg ta opp potetene?”. Og svarene som gis er gjerne like sprikende som en bunt med staur. Men hvis du leser videre i denne artikkelen, får du de vitenskapelig korrekte svarene – for ulike steder i Norge.
Det å dyrke poteter er ikke så vanskelig – den næringsrike knollen er godt tilpasset klimaet i Norge og kan dyrkes over hele landet. Det er også en av de vekstene som krever minst stell: Du graver en settepotet ned i jorda på våren, og så går det som regel av seg selv til det er tid for å høste.
Men når er det egentlig tid for å høste? Det er ikke alltid så enkelt å vite. Potetene gror jo som kjent et godt stykke ned i jorda, så det er vanskelig å vite akkurat når de er klare. Et tips er å grave litt under en potetplante for å sjekke om det er poteter i spisestørrelse.
Vi i Hageguiden besøkte i juli 2026 Åsbjørn Karlsen og sønnen Håvard i potetåkeren på Sandhornøya sør for Bodø.
Håvard Sandaa Karlsen bor i Bodø, og har sammen med sin far Åsbjørn Karlsen utviklet nett-tjenesten Dyrkehjelperen.no. Dette er som navnet tilsier et verktøy som ved hjelp av vær- og klimadata fra Meteorologisk institutt, hjelper deg med å finne riktige datoer for å så frøene – og når de kan høstes.
“Test-laboratoriet” er Åsbjørns store kjøkkenhage på Sandhornøya, der ulike vekster og sorter blir testet før de legges inn i nett-tjenesten. Åsbjørn har doktorgrad fra Norges Landbrukshøyskole på Ås, og er lidenskapelig opptatt av dyrking av grønnsaker. Og ikke minst poteter – han har testet de fleste sortene som brukes i Norge i sin egen potetåker.
Denne potetåkeren fungerer som testlaboratorium for nett-verktøyet Dyrkehjelperen.
Trenger varme for å vokse
Poteter, som andre vekster, trenger en viss varmesum for å bli modne. Varmesum kalles på engelsk GDD (Growing Degree Days), og er en summering av hvor mye varme en vekst har mottatt over tid. Les mer her om hvordan varmesum fungerer.
Det å gi et kategorisk svar som “poteter skal tas opp i september”, blir derfor veldig feil, siden sommertemperaturene varierer fra sted til sted i Norge: I Oslo og Kristiansand kan tidlig-potetene høstes allerede i slutten av juni – mens Tromsø-væringene må vente til august-oktober. Og i Karasjok er det ofte frost tidlig i september – ergo må potetene høstes senest i august.
Dette handler delvis om at vi i Oslo kan sette potetene over en måned tidligere enn de kan i Tromsø – men også om at jorda er varmere. Poteter trenger minst 8 grader varm jord for å vokse – og de vokser fortere desto varmere jorda er. Etter hvert som plantene vokser over bakken, vil luft-temperaturen, nedbør og sol, også påvirke veksten.
Det er også stor forskjell på de ulike sortene: Tidlig-poteter som Colomba, Juno og Solist trenger bare halvparten så mye varme som de sene sortene Beate og Asterix.
Er det viktig for deg å få poteter så tidlig som mulig: Velg tidlig-poteter. Vil du ha poteter som skal lagres gjennom vinteren: Velg sene sorter.
Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.
Noen av disse potetene kan spises til middag, men for å få en større avling, anbefales å la dem stå i jorda noen uker til.
Potetdyrking fra nord til sør
Håvard har laget en oversikt for Hageguiden – som viser datoene for når du kan sette og når du kan høste poteter på 9 ulike steder i Norge: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Lillehammer, Trondheim, Bodø, Tromsø og Karasjok. Tabellen er basert på værdata fra de siste 6 årene.
– Siden klimaet har endret seg mye de siste årene, mener vi at dette er mer relevant å bruke for en vanlig hageeier, enn den gjeldende klimanormalen for de siste 30 årene, sier han.
Klikk deg inn på denne tabellen for å finne tidligste dato for potetsetting – samt når du kan høste de ulike potetsortene på ulike steder i landet.
Tidligere avling med lysgroing
Hvis du kjøper settepotetene i god tid, kan du lysgro dem i 2-3 uker før du setter dem i jorda. Da vil veksten komme raskere i gang, forklarer Åsbjørn.
Lysgroing kan for eksempel være at du legger dem i vinduskarmen eller på et annet varmt og lyst sted, slik at groene begynner å vokse.
Dette er faktisk viktigere for å få en tidlig avling, enn å sette potetene veldig tidlig på våren.
– Hvis du setter potetene for tidlig, og jorda er for kald, er potetene mer utsatt for å få sykdommer som svartskurv, sier han.
Åsbjørn dyrker “litt” mer poteter enn han spiser selv – og selger en del av avlingen til andre som bor på Sandhornøya.
Poteter går gjennom 4 vekstfaser i løpet av sesongen:
1. Spiring og etablering – denne kan forkortes med lysgroing
2. Vekst og risutvikling – plantene vokser opp av bakken
3. Knolldanning og knollvekst – skjer samtidig og etter blomstring
4. Modning og avslutning – riset slutter å vokse og blir gult, potetene slutter å vokse og får tykkere skall slik at de tåler lagring bedre
Disse potetene er fortsatt i knolldanningsfasen. De kan spises, men er ikke modne nok til å tåle lagring.
Stemmer teorien med praksis?
Jeg har denne sommeren begynt å teste verktøyet Dyrkehjelperen i min egen hage – og er blitt ganske så imponert over hvor godt teorien stemmer med praksis.
11. juli høstet jeg de første Colomba-tidligpotetene, som ble satt 12. mai i hagen vår i Oslo. De var veldig fine, og akkurat passe store til å bli tatt opp for å spises til middag.
Og dagen etter fikk jeg melding fra Dyrkehjelperen: Nå kan du begynne å høste Colomba poteter.
OBS: Poteter som høstes så tidlig, vil ha tynt skall, og egner seg ikke til lagring. Det blir som regel også flere poteter under hvert ris hvis du venter litt lenger med å høste.
Så svaret er utvilsomt ja: Teorien stemmer med praksis – i hvert fall når sommeren er passe varm og passe våt.
– Det er en del andre faktorer enn temperatur som påvirker veksten, som ikke er så lett å fange opp i et sånt verktøy. For eksempel hvis det regner veldig mye, kan planter slutte å vokse. Eller hvis det er en lang periode med over 30 grader, sier Håvard, som kommer til å utvikle sitt dyrkesystem på nett videre i tiden fremover.
Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.
Det blir veldig interessant å følge med på utviklingen av det nettbaserte dyrke-systemet som Åsbjørn Karlsen og Håvard Sandaa Karlsen har laget.
