Ønsker du deg potter som ser ut som terrakotta, men som er lettere å bære og som tåler å stå ute hele året? Ved hjelp av litt maling, sand og billige plastpotter – kan du lage dine egne «terrakottapotter» til hagen.
I Tord Kviens hage i Nordkjosbotn står det mange potter plassert rundt omkring i hagen. I disse har han plantet blant annet hardført gress og andre stauder som fint tåler å stå ute hele året.
SJEKK OGSÅ UT TORDS FINE INSTAGRAM-KONTO DER HAN DELER BILDER FRA HAGEN ÅRET RUNDT.
Plastbøtter fra Biltema
Skal du ha en helårs pottehage, trenger du også potter som tåler både varme og kulde. Vanlige terrakotta-potter vil fryse i stykker hvis du overvintrer planter i dem utendørs. Men det går jo an å lage «juksakotta»:
– Jeg har rett og slett brukt plastbøtter fra Biltema, som jeg har malt med Jotun vindusmaling. For å få den fine, rustikke overflaten har jeg etterpå kastet på sand fra garasjegulvet som har festet seg i malingen, forteller Tord.
Resultater er store krukker som i hvert fall på avstand kan lure deg til å tro at det ikke er plast, men et litt mer sobert materiale.
Fordelen med plastpotter er at de er mye enklere å flytte på enn tunge keramikk-krukker.
Drenering er viktig
Så lenge du har hull i bunnen og god drenering, skal det også mer til før de fryser i stykker. Legge dem gjerne over på siden og la dem snø ned, for å unngå at de fylles med vann.
Plastbeholdere som skal brukes til plantepotter utendørs, må være laget av et plastmateriale som tåler både sol og frost. For eksempel vanlige vaskebøtter vil ikke funke – disse blir sprø og smuldrer opp hvis de står ute over lang tid.
Du kan enten bruke for eksempel murerbaljer eller blomsterpotter som er ment for utendørs bruk.
Hva er terrakotta?
Gjenstander laget av brent leire som ikke er glasert, kalles terracotta, eller terrakotta på norsk. Navnet kommer fra italiensk og betyr direkte oversatt «bakt jord».
Historisk sett har terrakotta blitt brukt til skulpturer, blomsterpotter, murstein og takstein. Opprinnelig ble de første leireskulpturene tørket og varmet i solen etter å ha blitt formet. Senere ble de plassert på bål før de ble plassert i egne keramikkovner som brente keramikken på høyere varme – på samme måte som det gjøres i dag.