Er det sant at det bare er plastblomster i hagene i Finnmark, eller at alle hagene på Sørlandet er frodige oaser? Det er en del forskjeller – men også mange likheter på hager i sør og nord i Norge.
På våre repåortasjereiser rundt i Norge, har vi sett at det slett ikke bare er plastblomster som vokser i hagene i Finnmark. Det er heller ikke alle hagene på Sørlandet som er spesielt fine.
Hos Randi i Kårhamn i Vest-Finnmark, blomstret Allium i august. I Sør-Norge er disse løkblomstene på sitt fineste i mai-juni.
Hemmeligheten bak en vakker hage, handler først og fremst om at hageeieren er interessert i hage og planter – ikke hvor i landet hagen ligger. Og på mange måter er hagegleden størst på steder der det kreves litt innsats for å lykkes.
Hva er så de største forskjellene på hage i sør og nord?
1. Lengden på vekstsesongen
Våren kommer tidligere og vinteren kommer seinere på Jæren enn i Alta. Dette betyr for eksempel at de på Jæren kan sette poteter allerede i mars-april, mens de i Nord-Norge må vente til juni.
På Jæren trenger ikke Kirsten å tenke så mye på plantenes herdighetssone – det aller meste klarer seg, og vokser fort, så lenge det er skjerming mot vinden.
En kortere sesong, betyr at noen planter ikke rekker å bli «ferdige» før høsten, i hvert fall ikke uten drivhus. Men med drivhus kan du fint dyrke tomat og agurk også i Nord-Norge.
På steder med lang vekstsesong kan de også glede seg over blomster som avløser hverandre fra tidlig vår til sein høst, mens det i Nord-Norge og «dalstrøka innafor» er en mer intens blomstring av mange planter samtidig midt på sommeren.
Og mens dyrkere i sør kan klare å få flere avlinger etter hverandre i løpet av én kjøkkenhage-sesong, rekker for eksempel Beate i Tromsø kun én avling før sesongen er slutt.
Med kort vekstsesong kommer alle blomstene samtidig – som her i Kirstis hage i Hammerfest, 1. august.
2. Sommertemperaturen
Plantenes vekst avhenger litt enkelt sagt av tid + temperatur.
På Vestlandet og kysten nordover har de som regel en lang vekstsesong, med tidlig vår og sein høst – men sjelden spesielt varme sommertemperaturer. Det betyr at plantene starter tidlig med å vokse, men de vokser ikke så mye per døgn.
I Jannickes hage i Stavanger har plantene rukket å vokse seg både høye og frodige innen begynnelsen av juli.
På Østlandet er det sjelden spesielt tidlig vår, men til gjengjeld varmere sommer. Det betyr at østlands-plantene «tar igjen» vestlands-plantene selv om de ikke har så tidlig vekststart.
I Nord-Norge har de som regel verken varme sommere eller lang sesong. Det betyr at plantene stort sett er mindre av vekst enn samme planteart er i Sør-Norge.
3. Hvor lang, kald og snørik er vinteren
Noen steder i Norge har lang og kald vinter, men lite snø. Andre steder har «metervis» med snø. Og langs kysten i sør er det sjelden verken minusgrader eller snø.
Hvordan vinteren er der du bor, påvirker hva slags planter som kan trives i hagen din.
Har du kald vinter, men mye snø, kan du for eksempel lykkes godt med stauder, som er godt isolert under snøen. Busker og trær vil derimot kunne fryse tilbake dersom de ikke er tilpasset ditt vinterklima.
Noen planter tåler vind dårlig, andre er sårbare for lave temperaturer.
Marita i Bergen har en gedigen japansk blodlønn plantet i krukke, som står ute året rundt. Det går fint i klimasone H2, men ikke de fleste andre steder i landet.
Nesten alle plantene som brukes i norske hager, har en eller annen gang blitt importert fra andre steder i verden. Derfor er det smart å velge planter som opprinnelig kommer fra et klima som ligner på klimaet der du bor.
For eksempel kan planter fra Sibir, trives i Alta – klimaet er ikke så ulikt. Rhododendron tåler mye regn, og trives godt på Vestlandet.
Vi har mye til felles
Hvis vi ser stort på det, er det mer som er likt i hager fra nord til sør – enn det som er forskjellig.
For å ta et eksempel fra utlandet: Jeg leste nylig en bok som handlet om hage i California. Der sto det beskrevet at kjøkkenhagen måtte være i skyggen, slik at de ikke ble svidd av for mye sol.
Dette er sjelden et problem i Norge…
Noen likhetstrekk fra nord til sør:
Det blir vinter i hele landet, med både minusgrader og snø – om enn i litt forskjellig mengde. Men selv i Stavanger hender det at det er skiføre i januar. Og som regel blir det tele i bakken over hele landet – med unntak av noen år med spesielt milde vintre.
Det er ikke mer sol, enn at de fleste planter bør stå på det mest solrike stedet i hagen.
Lavendel er egentlig ikke hardfør nok til klimaet i Tromsø. Men det finnes noen triks: Disse plantene har Lena dyrket frem fra frø, og stein i bedet vil samle varme som gir bedre mikroklima.
De klassiske, mest populære hageplantene er også de enkleste å lykkes med i alle varianter av norsk klima. De fleste som bor i sone H1-3, bruker for det meste hardføre planter i sine hager, gjerne helt opp i H8.
Drivhus hjelper mye
Bor du et sted der sesongen er kort, og det kanskje også er vindfullt og ikke så varmt om sommeren – vil et drivhus være en god investering i hageglede. Bare sørg for at det er godt forankret og beskyttet mot vær og vind!
Med et drivhus kan du starte hagesesongen tidligere, og dermed hjelpe både blomstrende og spiselige vekster slik at de rekker å bli klare til utesesongen begynner. De fleste steder i landet er det også nødvendig med drivhus dersom du ønsker å dyrke varmekjære vekster som tomat, agurk og chili.
Det er ikke nødvendig å ha varme i drivhuset i lange tider, men en «frostvakt» kan være smart. Og selv om drivhuset ikke har oppvarming, vil det utgjøre en stor forskjell sammenlignet med å dyrke utendørs.
