Noen planter har «høstfarger» gjennom hele sesongen. Hvorfor har noen planter mørkerødt bladverk?
I vår hage har vi lagt vel så mye vekt på bladverket som på blomstene når vi velger planter. Derfor har vi flere stauder, busker og trær som har blader med andre farger enn grønt.
Av mørkerøde planter har vi alunrot (Heuchera), rødbladet vrihassel (Corylus avellana «Red Majestic»), høstormedrue (Actea simplex «Brunette»), blærespirea (Physocarpus opulifolius «Diabolo») og japansk lønn (Acer palmatum «Atropurpureum»)
Årsaken til at noen planter har mørkerøde blader, er at de har et høyt innhold av antocyaniner. Det er for øvrig det samme fargestoffet som gjør at blåbær er blå, og rødbeter og rødkål mørkerøde.
Antocyaniner er antioksidanter, som er kjent for å ha en rekke positive helseeffekter og forebygge sykdom. De mest antioksidantrike bærene er forøvrig Aronia (svartsurbær).
Alle planter inneholder antocyaniner, men noen mer enn andre. Hos de fleste plantene vil det grønne klorofyllet overskygge effekten av antocyaninene, slik at bladene blir grønne.
De mørkerøde bladene på rødbladet vrihassel danner en fin kontrast mot berget i bakgrunnen.
Men når høsten kommer bryter de fleste planter klorofyllet ned, for å nyttegjøre seg nitrogenet som er i klorofyllet. Noen planter begynner da å danne antocyaniner – dette er de plantene som får røde høstfarger. Det er uvisst hvorfor plantene bruker energi på dette om høsten når bladene likevel skal felles – det er foreløpig ett av naturens mysterier.
Japansk lønn er perfekt som blikkfang i et bed med sine mørke røde blader. Den finnes flere varianter, alle vokser relativt sakte.
Men så er det altså noen planter som har røde bladfarger hele året. Hos disse fungerer antocyaninene som en slags solkrem, for å beskytte mot sterk sol.
Derfor har planter med røde blader det til felles at de liker best å få en solrik plassering. Hvis de står i skyggen vil bladene bli grønnere, det har for eksempel skjedd med vår rødbladete vrihassel. Det finnes unntak her, for eksempel funker rødbladet alunrot godt også i skygge/halvskygge. Det samme virker det som vår nye høstormedrue gjør – den ser flott ut selv om det ikke er noe særlig sol i vår hage om høsten.
Blærespirea er egentlig ikke en spirea. Vår ble plantet i fjor og har foreløpig ikke blomstret, men den har vokst over en meter og trives tydeligvis godt.
Blodbøk fra 1760-årene
Planter med røde blader har som regel oppstått fordi et frøformert tre eller busk av en eller annen grunn fikk røde blader (gjennom mutasjon), og så har man foredlet dette videre. Blodbøk stammer for eksempel fra et mortre som ble funnet i Sondershausen i Tyskland i 1760-årene.
Ved å stiklingsformere en plante, lager du egentlig bare en kopi av morplanten, med de samme egenskapene. Dermed kan man fortsette å lage nye blodbøker.
Høstormedrue har mørkt bladverk som gjør at den har prydverdi i bedet lenge før blomstringen begynner.
Utvikling av nye planter skjer i dag også mye i laboratorier, der de krysser og foredler for å få frem nye egenskaper.
Andre planter med rødt bladverk er for eksempel berberis, prydeple, blodlønn, blodbjørk og blodplomme.
