I juni begynner plantene å vokse for alvor, og det er viktig med både vann og gjødsel. Du rekker også å så frø både til blomster og spiselige vekster.
Årets første sommermåned er en fin tid både for planting og for såing av frø. I juni er det som regel trygt for frostnetter også i Nord-Norge og Innlandet, og det er tid for at forkultiverte planter skal få sin permanente vokseplass ute i hagen.

Vi var heldige å få en del planter i gaver fra hagevenner. De skal ut i bedene snart.
Hvilke frø kan du så?
Er det ikke for sent å så frø i juni? Nei, det er det heldigvis ikke. Har du lyst til å dyrke tomat, paprika, purre eller sellerirot, bør du heller kjøpe ferdige planter, men veldig mange andre vekster rekker fint å “komme i mål” selv om du ikke sår frøene før nå.
Det du kan så nå, er i hovedsak planter som har kort utviklingstid fra frø til ferdig. Typisk planter som vokser fort.

Bønner er varmekjære planter, men til gjengjeld vokser de veldig fort. Du kan gjerne så frøene i juni, og plante ut når plantene er blitt 15-20 cm lange. Planter du bønner sammen med mais og gresskar, får du samplantingen De tre søstre.
Bønner er det beste eksemplet på dette. Bønner trenger nemlig veldig varm jord for å spire, så det er ingen vits å så de for tidlig. De vil minst ha 12 grader i jorda, helst 16. Til gjengjeld vokser de superfort.
Hvis jeg sår brekkbønner i begynnelsen av juni, kan jeg høste allerede tidlig i august. Det kan være smart å så bønne-frøene i potter i drivhuset eller i en plastkasse med lokk, slik at de kommer fort i gang og får en god start før du planter ut i hagen. Så planter jeg ut når de har vokst opp 15-20 cm.
Sukkererter vokser også veldig fort, og kan gjerne sås nå i juni. Det samme gjelder bondebønner. Begge disse kan du så direkte på voksestedet.
Hvis du har drivhus, kan du også så et par agurkplanter nå, så har du planter som kan overta når de første plantene er ferdige med produksjonen.
Det er også en del sommerblomster som kan sås direkte i bedet nå, så får du en fin blomstring fra slutten av juli. Dette gjelder for eksempel ringblomst, kornblomst, solsikker, valmuer og Cosmos (pyntekorg).
Så toårige blomster
Visste du at mange planter er toårige? Det vil si at den første sesongen blir det bare grønt og et godt rotsystem, og så kommer blomstene året etter. Dette gjelder for eksempel stokkroser, revebjeller og busknellik. Sår du disse nå, er det ikke meningen de skal blomstre i år, men overvintre ute og gi blomster neste sesong.
Du kan veldig gjerne så frøene i potter eller brett for å ha god kontroll på hva som spirer. Når de er blitt ganske store, kan de plantes ut i hagen, på de stedet du ønsker at de skal vokse. Mange toårige planter, som revebjeller, sår seg gjerne selv, slik at de dukker opp på litt forskjellige steder fra år til år.
Tid for utplanting
Veldig mange blir alt for utålmodige med å plante ut, og planter ut i hagen for tidlig slik at plantene vokser dårlig i starten. Hvis det er kaldt vårvær, har plantene det bedre i drivhuset enn ute, så det er ikke farlig å være litt sent ute med utplantingen.

Når plantene har utviklet et godt rotsystem, er det på tide å plante ut på endelig voksested. Denne tomatplanten skal få stå i drivhuset.
Men, plantene skal heller ikke stå i små potter alt for lenge, da blir det dårlig vekst. Så nå i juni er det bare å finne plass til de plantene som skal ut i kjøkkenhage og blomsterbed.
Les også: Tre søstre: Mais, bønner og gresskar
Husk vanning og gjødsling
Når plantene er godt plassert ute i hagen, er det viktig å passe på at de har både mat og drikke. Altså: Både næring i form av gjødsel, og nok vann. Spesielt i starten er røttene grunne, og plantene tørker fort ut. Planter er også avhengige av at næringen er oppløst i vann for at de skal ta den opp, så uten vann, får de heller ikke tak i “mat”.

En vannspreder med god rekkevidde er praktisk i kjøkkenhagen.
Det er smart å lage seg et praktisk opplegg for vanning, slik at du husker/gidder å gjøre det. Du blir fort “lang i armene” av å bære vannkanner.
Mange lurer på hvor mye de skal gjødsle. Svaret er som regel “mer enn du tror” – særlig når det gjelder ettårige planter som skal vokse fort. Tenk deg selv, et lite frø skal bli til en stor plante med frukter eller bugnende blomster i løpet av noen uker – da må det ekstra næring til.
Det er ikke så farlig hva du gjødsler med, bare du gjødsler.
I min hage bruker jeg en kombinasjon av pelletert hønsegjødsel, brenneslevann, gressklipp, bokashi og kompost.
Bokashi og kompost bruker jeg først og fremst som grunngjødsling før jeg planter ut.
Brenneslevann gir jeg med kanne, til planter som trenger ekstra tilførsel av nitrogen tidlig på sesongen. For eksempel hvitløk satt året før. Brenneslevann lager du enkelt selv, med det er bare å legge brennesle i vann og la stå et par uker før du gjødsler med det.
Hønsegjødsel hiver jeg ut i hele hagen før regnvær, eller før jeg vanner.

I dette bedet har jeg plantet brokkoli og purreløk, som har fått jorddekke av gressklipp.
Gressklipp bruker jeg til å dekke bedene i kjøkkenhagen, for å hindre fordamping og for å tilføre nitrogen til jorda. Da får jeg også hjelp av meitemarkene til å omdanne gress til næringsrik jord.
Les også: 10 typer gratis gjødsel til hagen

På forsommeren er busker og trær på sitt vakreste. Hengehjertetreet og den japanske blodlønnen er blant mine favoritter.
Beskjæring etter blomstring
Har du vårblomstrende busker som syrin, Forsythia (gullbusk) eller brudespirea i hagen? De kan beskjæres etter at de er avblomstret, altså på forsommeren. Da har busken god tid til å vokse seg stor og kraftig igjen før høsten.
Les også: Vent med beskjæring til etter blomstring
Husk å høste!
Noe av poenget med å ha en hage, er at du skal kunne høste av det hagen gir, gjennom hele sesongen. I juni begynner det å bli en del som kan høstes fra kjøkkenhagen, for eksempel salat, reddiker, spinat, rabarbra og krydderurter.

Gressløk og annen flerårig løk kan høstes og brukes til suppe tidlig på sesongen.
Det er også fint å plukke blomster for å ta inn til buketter.
Lykke til med resten av hagesesongen!

Bruk gjerne litt tid på å stille inn vannsprederen slik at vanningsjobben blir mest mulig effektiv.















