Her er de 10 verste ugress-plantene du kan få i hagen

Ugress vokser i alle hager – og heldigvis er de aller fleste ugress-artene relativt harmløse. Men det finnes også noen som kan utvikle seg til et mareritt å bli kvitt. Her er 10 på topp-listen over de verste ugressene i norske hager.

1. Parkslirekne

Latinsk navn: Reynoutria japonica

Dette er ikke bare en litt “irriterende” plante, parkslirekne står på listen over de 100 mest uønskede, invaderende artene i verden. Og har du først fått den inn i hagen, er den bortimot umulig å bli kvitt.

Selve planten er egentlig ganske dekorativ, men den danner et rotsystem som kan ødelegge grunnmur og avsløpsrør, og som kan vokse gjennom asfalt. Og disse røttene er ekstremt seiglivede – bare en bitteliten rotbit blir til en ny plante. Den sies å kunne overleve uten vann, lys og næring i minst 50 år. En hageeier på Sørlandet la en kvist av parkslirekne i fryseren i 13 år, og den spiret med en gang da den ble satt i jord. Og den tåler både diesel og roundup.

Skal du bli kvitt den, må du altså grave vekk absolutt alt av rotsystemet – og fjerne både jord og planterester. Og du må for all del ikke legge jord eller planter på komposten – dette må leveres til kommunen som spesialavfall.

Les også: Parkslirekne er planten du ikke vil ha i hagen

2. Hønsehirse

Latinsk navn: Echinochloa crus-galli

Pleier du å kjøpe fuglefrøblandinger for å mate småfuglene i hagen gjennom vinteren? Da kan det hende at du også får med deg det fryktede ugresset hønsehirse. Slike fuglefrøblandinger blir vanligvis ikke varmebehandlet, og frøene kan derfor spire. Du har sikkert selv opplevd å få solsikker eller korn under fuglemateren – og frøene til hønsehirse kan også ligge i slike blandinger.

Hønsehirse er et ettårig frøugress, men problemet er at frøene kan spire selv om de ligger 12-14 år i bakken. Dette er ikke først og fremst et problem for hageeiere, men for kornbønder. Når fuglene spiser frøene, og siden gjør fra seg i eller ved kornåkeren, blir ugresset spredt. Ugresset stjeler lys og næring som kornet egentlig skal ha, og det er en nærmest umulig oppgave for bøndene å klare å luke vekk alle hønsehirse-plantene.

For å unngå å få hønsehirse i hagen, mat heller fuglene med solsikkefrø eller peanøtter.

Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.

3. Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks

Latinsk navn: Heracleum persicum og Heracleum mantegazzianum

Begge disse storvokste skjermplantene har en giftig plantesaft som kan gi deg store blemmer hvis du får den på huden, i kombinasjon med sollys. I tillegg har de et enormt spredningspotensial, og fortrenger alt annet som vokser der fra før.

Både Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks står på Miljødirektoratets forbudsliste, og er forbudt å plante og omsette. De blir 2-3 meter høye, er svært hardføre og trives godt for eksempel i Kirkenes i Finnmark.

Tromsøpalme er flerårig, i tillegg til å spre seg med frø. Skal du bli kvitte den, må du derfor fjerne både rot og frøstander. Bakgrunnen for navnet er at planten ble innført fra Kaukasas til Alta, og senere Tromsø, som prydplante.

Kjempebjørnekjeks er i samme slekt, men toårig, og dermed litt lettere å bekjempe. Planten dør etter blomstring, men frøene kan ligge i jorda og spire selv etter 10-15 år.

4. Kjempespringfrø

Latinsk navn: Impatiens glandulifera

Du kan ofte se de rosa blomstene i veikanten på høsten, og tenker kanskje at dette er en vakker plante. Det tenkte de sikkert også, de som på 1800-tallet innførte planten til Norge som prydplante. Siden 2016 har den imidlertid vært forbudt å selge og plante.

Kjempespringfrø er en ettårig, storvokst plante som kan bli opp til 2 meter høy. Problemet med den er at den fortrenger alt annet der den vokser. Den kan også “stjele” pollinatorer, fordi den lager en næringsrik nektar som humlene foretrekker fremfor andre blomster. Dermed blir pollineringen dårligere på naturlige arter i området.

Den kan også gi økt jorderosjon. Kjempespringfrø er ettårig, og forsvinner helt når vinteren kommer. Men innen den tid har den kanskje også tatt kverken på flerårige planter i området, slik at det ikke er noen røtter som holder jorda på plass.

Hver kjempespringfrø-plante produserer opptil 4000 frø, som de “slynger” 6-7 meter av gårde. For å bekjempe, må du derfor fjerne planten før den setter frø. Luking er effektivt i hagen, planten er en større trussel mot landbruket.

5. Skvallerkål

Latinsk navn: Aegopodium podagraria

Det sies at den eneste måten å bli kvitt skvallerkål, er å flytte… Eventuelt må du se på skvallerkålen som en fin, grønn, bunndekkende plante. Ja, det går an å spise den, men det er jo fint å kunne dyrke andre ting i hagen også.

Skvallerkålen har et stort rotsystem, og det er vanskelig å bli kvitt alle røttene. Hvis den får lov til å spre seg, vikler røttene seg inn i andre planterøtter, til den til slutt “vinner”. Du kan også risikere å flytte skvallerkål rundt i hagen hvis du graver opp og deler stauder.

Du må helst grave ned til 40 cm for å få med hele rotsystemet til skvallerkålen. Skal du bruke jorda på nytt, må du sile gjennom netting, og passe på at alle skvallerkålrøttene er borte fra jorda. For å ta livet av røttene, kan du legge dem i sola i en svart plastsekk. Varmkomposten vil også ta knekken på skvallerkålrøtter, det samme vil bokashi-fermentering.

Et alternativ til graving er å dekke hele området med tykk, svart duk i minst 2 år for å drepe ugresset.

Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.

6. Kveke

Latinsk navn: Elymus repens

Det var faktisk etter Svartedauden på 1300-tallet at kveken hadde sin storhetstid. Mange gårder ble liggende øde, og kveke spredte seg i stor fart inn i kulturlandskapet. Da ødegårdene ble tatt i bruk igjen, var det en møysommelig jobb med å grave opp og brenne kvekerøtter, for å kunne dyrke mat igjen.

Kveke er en gressplante, som sprer seg ved hjelp av sitt brede rotsystem med lange, hvite røtter. Ugresset er fortsatt et stort problem i jordbruket, og kan også være svært plagsomt i hagen din. Hvis kveke får lov til å spre seg, vil det kunne danne store tuer i plenen, eller i bedene i hagen. Spesielt i kjøkkenhagen er det viktig å fjerne kveke, da matplantene konkurrerer dårlig mot dette aggressive ugresset.

Bekjempelsen skjer på samme måte som med skvallerkål: Grave vekk røttene, eller dekke hele området slik at plantene ikke får lys.

7. Prydstrandvindel

Latinsk navn: Calystegia sepium

Ikke la deg lure av de pene, rosa eller hvite blomstene – prydstrandvindel er et ugress du ikke ønsker deg i hagen. Dette er en slyngplante som vokser i en voldsom fart, og kan kvele andre planter.

Vindelen sprer seg både med røtter og frø, slik at den må bekjempes på flere måter. Røttene er sprø og vanskelig å luke opp, så taktikken er heller å “sulte ut” røttene.

Fjern alt over bakken så ofte som mulig, så vil røttene etterhvert svekkes og planten blir mindre plagsom.

8. Åkersnelle

Latinsk navn: Equisetum arvense

Har du lagt merke til at det vokser små “juletrær” i hagen din? Dette er åkersnelle, også kalt kjerringrokk, og er et flerårig, vandrende ugress. Den kan ha røtter flere meter ned i bakken, og er derfor bortimot umulig å bli helt kvitt.

Åkersnelle er mye brukt i naturmedisin, for eksempel mot urinveisplager og gikt – og kan brukes i te. Den kan også brukes til å farge garn okergult.

Du får den ikke helt vekk, men luk vekk de grønne “juletrærne” så begrenser du spredningen litt, i det minste.

9. Høymole

Latinsk navn: Rumex longifolius

Høymolen er bokstavelig talt seig å bli kvitt. Det er nesten umulig å dra den opp med hendene, da stengelen er sleip og glatt på innsiden. Røttene er dype pælerøtter, som sitter dypt ned i jorda. Skal du dra den opp, bør du prøve rundt “rotlausuka”, på forsommeren. Da vokser stengelen, og røttene har litt mindre opplagsnæring slik at de sitter løsere.

En annen iøynefallende ting med høymolen, er at den får et enormt antall frø, opptil 9000 pr plante. Og disse kan spire i årevis etter at de har landet på bakken. Småplanter kan lukes vekk før de blir store.

10. Vassarve

Latinsk navn: Stellaria media

Dette er et ettårig, og svært hurtigvoksende ugress som raskt kan ta overhånd i kjøkkenhagen. Spesielt hvis det er våte somre, kan det bli mye vassarve, som også kalles svinarve og hønsegress. Hønene elsker vassarve, og på engelsk heter chickweed.

Det er ikke så vanskelig å luke vassarve, men det må gjøres kontinuerlig for at de ikke skal ta overhånd og sette nye frø. Spesielt tidlig på sesongen mens plantene i kjøkkenhagen er små, bør du være litt nøye med å luke.

Les også: Luk ugress nå – slapp av til våren

Liker du denne artikkelen? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få epost hver gang vi publiserer nye tips.