Jeg har lenge trodd at hagen min ligger i klimasone H3-4 – men ifølge det nye klimasonekartet, bor vi akkurat innenfor sone H2. Har du også opplevd å få “nytt” klima?
Høsten 2025 lanserte Hageselskapet en oppdatert versjon av klimasonekartet for Norge. Det nye kartet er digitalt og mye enklere å bruke enn det gamle kartet, men jeg må si jeg sperret øynene opp da jeg oppdaget at jeg bor i sone H2.
For å ta det litt grunnleggende: Klimasonekartet deler Norge inn i klimasoner fra H1 til H8, der H1 er den mildeste og H8 er den kaldeste klimasonen. I tillegg ligger store arealer i “fjellsonen”, der vekstsesongen er kortere enn 110 dager. Klimasoner kalles også herdighetssoner (derfor H).
Det nye klimasonekartet ble lansert høsten 2025, og endret sonen til mange hagegeiere i Norge.
Definisjonen på vekstsesong betyr at temperaturen gjennom døgnet er i gjennomsnitt minimum 5 grader.
Fra fylkesgartnere til meteorologi
Det første klimasonekartet for Norge ble laget i 1961, og den gangen ble sonene satt ut fra blant annet rapporter fra fylkesgartnere.
I 2005 ble det laget et nytt klimasonekart, etter samme prinsipper som det svenske. Klimasonene ble da satt på bakgrunn av meteorologiske data.
De fleste har sikkert fått med seg at vi har hatt global oppvarming de siste årene, og det betyr blant annet at det har blitt færre dager å gå på ski. På den andre siden har det blitt flere dager å drive med hage og dyrking i løpet av året.
Hageselskapet lanserte høsten 2025 en ny versjon av klimasonekartet, oppdatert etter gjeldende klimanormal (1991-2020). Kartet er utviklet i et samarbeid mellom Det norske hageselskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Faglig Utviklingssenter i grøntanleggssektoren (FAGUS) og Meteorologisk Institutt.
Noen har fått “nye” soner
Det er ikke bare klimaet som forandrer seg, meteorologiske data blir også stadig mer nøyaktige. Av den grunn, har mange hageeiere “oppdaget” at de plutselig er flyttet fra sone H6 til H7 – eller som i mitt tilfelle fra H3 til H4.
“Ser at mange gleder seg over å ha fått “bedre” herdighetssone på det nye kartet fra Hageselskapet. Her i Lødingen har vi derimot rykka ned fra H6 til H7 og er tydeligvis nå i samme klimasone som Tromsø og Alta(!). Plomme- og morelltrærne mine kommer til å få seg en skikkelig støkk når de får vite dette”, skriver Alexander i en dyrkegruppe på Facebook.
Klimasonekartet er nemlig ikke nødvendigvis noen fasit for hvilke planter du kan klare å dyrke i din hage.
I vår hage som ligger på Høyenhall er det veldig mye som skygger for sola, slik at våren kommer seint og snøen ofte ligger lenger enn i andre hager i nabolaget. Jeg har flere ganger prøvd å plante for eksempel japansk lønn, merket H3, men de klarer ikke overvintringen.
Japansk viftelønn i krukke funker bra i denne hagen i Bergen (H2), men i min hage i Oslo har det ikke gått bra.
Selv om klimasonekartet sier sone H2, stemmer ikke dette med virkeligheten, siden jeg har “dårligere” lokalt klima enn hager noen hundre meter unna.
I motsatt fall kan det være lunt og sørvendt i en hage, slik at klimaet for dyrking er langt bedre enn klimasonekartet tilsier.
H-soner gjelder flerårige planter
Det er også viktig å være klar over at klimasoner og herdighet, kun gjelder planter som skal overvintre utendørs.
I første rekke har H-sonen betydning for flerårige busker og trær. En plante som er merket H8 tåler lavere vintertemperaturer enn en plante som er merket H1. Lengden på vekstsesongen, og gjennomsnittlig sommertemperatur, spiller også inn på herdigheten/hardførheten.
For stauder er det snødekket som viktigst, siden plantene visner ned om høsten og overvintrer under bakken. Har du mye snø, kan du gjerne prøve deg på stauder som er langt mindre herdige enn din klimasone tilsier.
De fleste flerårige planter er påført H-sone på merkelappen som følger med når du kjøper dem. Hvis de ikke er det, bør du spørre de som jobber der.
Ettårige grønnsakplanter og sommerblomster tåler ikke frost og er per definisjon ikke herdige.
Velg planter som overlever
Jeg kjenner mange hageentusiaster som har en stor kjeller eller frostfritt drivhus, der de overvintrer planter som egentlig ikke er hardføre/herdige nok til å klare seg i deres klima. Hver høst bærer de inn oliventrær, sitrusbusker, sarte roser etc.
Sitronplanter tåler ikke frost, så de må flyttes inn for overvintring i Norge.
Det er ikke noe galt med det, men generelt vil jeg anbefale å velge planter som er hardføre nok til å overvintre utendørs i ditt klima. Det er rett og slett mye mindre jobb.
Dette vil si at hvis du bor for eksempel i sone H5, bør du velge planter merket klimasone H5, H6, H7 eller H8. Planter merket sone H4 eller lavere vil sannsynligvis ikke klare seg.
OBS: Hvis du bor i en lav klimasone, bør du være litt forsiktig med planter som er veldig hardføre/herdige. En plante som er herdig til H8, kan i noen tilfeller spre seg voldsomt hvis den plantes i sone H1-2. Noen hardføre planter vil heller ikke trives så godt hvis det er for varmt.
Les også: Syrinen reddet – mange vanlige hageplanter kan bli forbudt
Tips til å forbedre klimaet
Synes du at utvalget av planter tilpasset din klimasone er for lite? Du kan gjøre flere ting selv for å forbedre mikroklimaet i din hage. For eksempel:
• Plante hekk eller sette opp gjerde for å skjerme mot vind.
• Bruke stein for å magasinere varme.
• Blande grus i jorda for å bedre drenering, og dermed unngå at plantene blir stående i en isklump.
• Skape lune soner ved å sette opp levegger eller plante inntil husveggen.
Lavendel er egentlig ikke hardfør nok til klimaet i Tromsø. Men det finnes noen triks: Disse plantene har Lena dyrket frem fra frø, og stein i bedet vil samle varme som gir bedre mikroklima.
