Hva slags gjødsel skal du bruke når du forkultiverer planter innendørs? «Greenfluenser» Dennis Asbjørnsen deler sine beste tips.


Noen uker etter såing, er det på tide å gi litt gjødsel til småplantene du dyrker frem innendørs. Men hva slags gjødsel skal du velge, som både er bra for plantene, bra for miljøet og som ikke lukter vondt?

– Jeg bruker for det meste flytende gjødsel til plantene innendørs, sier Dennis Asbjørnsen, kjent fra Instagram-profilen @spiselighage, i tillegg til at han blant annet er hagebokforfatter, foredragsholder og driver egen nettbutikk.

Dennis Asbjørnsen har laget seg et innendørs vekstrom med bokhyller der han forkultiverer småplantene.
Foto: Helle Navratil / Boken «Spiselig hage på liten plass»

Det enkleste er kunstgjødsel

Lurer du på hvorfor det er nødvendig å gjødsle? Når plantene vokser i en liten potte, vil de bruke opp næringen som er i jorda ganske fort, og det må tilføres mer for at de skal vokse videre. 

Hvis du ikke har noe imot å bruke kunstgjødsel, er det ikke noe hokus-pokus å finne plantenæring som funker også for innendørs forkultivering. Du kan bare kjøpe en flaske med «standard» flytende plantenæring i et hagesenter, og følge anvisningen på pakken. Det vi kaller kunstgjødsel er egentlig mineralgjødsel. Dette blir enkelt forklart produsert ved at man utvinner nitrogen fra lufta, og fosfor og kalium fra mineraler.

Dersom det ikke står noe annet, kan du regne med at gjødselen du kjøper i blomsterbutikk/hagesenter, er basert på kunstgjødsel. Det er flere fordeler med å bruke mineralbasert gjødsel når du dyrker innendørs: Den er luktfri, den gir ikke oppblomstring av hærmygg/småfluer, den råtner ikke og plantene får rask tilgang til næringsstoffene.

Har du derimot lyst til at grønnsakene du dyrker skal være økologiske fra frø til ferdig, kan det være litt mer utfordrende å finne frem til riktig gjødseltype. På grunn av lukt og/eller fare for hærmygg, ønsker mange ikke å bruke gjødsel som inneholder husdyrgjødsel eller kompost. Noen bruker utvannet bokashivæske eller «gullvann» (urin) med godt resultat. Men ønsker du å bruke økologisk «kjøpe-gjødsel» må du ha tunga rett i munnen. 

Husker du «pyralide-skandalen»?

For noen år siden opplevde mange dyrkere at plantene fikk skader etter at de hadde blitt gjødslet med «økologisk» flytende gjødsel. Det viste seg at veldig mange «økologiske» gjødselprodukter er basert på vinasse, som er et restprodukt fra næringsmiddelindustrien. Og i vinasse er det veldig ofte også rester av de giftige sprøytemidlene som brukes for eksempel i sukker-produksjon, altså pyralider.

Du kan lese en god forklaring på hva pyralide-skandalen var, i denne artikkelen fra svenske Farbror Grön.

Det virker veldig ulogisk at gjødsel som er merket som «økologisk» skal kunne inneholde plantegift, men sånn er det altså. Heldigvis finnes det i dag alternativer som er trygge å bruke.

Dennis Asbjørnsen er glad for å kunne tilby kundene sine økologisk gjødsel som ikke skader plantene. Foto: Spiselighage.no

Dennis Asbjørnsen har i samarbeid med en gjødselprodusent fått utviklet økologisk gjødsel for kjøkkenhagen som garantert ikke skal inneholde pyralider.

– Vår produsent snudde seg rundt og fikk laget gjødselprodukter som er fri for vinasse. De er basert på restprodukter fra næringsmiddelindustri i Belgia, og er godkjent for økologisk dyrking (NB: Ikke Debio-merket). Den flytende gjødselen fra Spiselighage er i tillegg vegansk, forteller Dennis.

For å være på den sikre siden har produsenten testet gjødselproduktene for innhold av sprøytemiddelrester. I tillegg har Spiselighage fått NIBIO til å teste en ekstra gang. Resultatene viste at gjødselproduktene er trygge å bruke.

– Jeg har brukt denne gjødselen selv, og har fått gode resultater. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger fra kunder som har vært fornøyde med produktene, sier Dennis.

De små brokkoliplantene står tett i tett i potten de er sådd i. Når de er store nok til å håndteres kan de prikles over i hver sin potte.

Noen enkle gjødsel-tips

Greenfluenseren forkultiverer alle plantene til sin store kjøkkenhage fra frø, det meste sår han innendørs.

– Det går an å så ute også, men jeg synes det er greit å få en litt tidligere start på sesongen.

Dennis bruker som regel vanlig plantejord til å så i, ikke den næringsfattige såjorda som ofte blir anbefalt.

– Jeg tar den jorda jeg har i huset, og sår i den, sier han.

De første ukene etter såing, får ikke plantene ekstra gjødsel. Når det er tid for ompotting pleier Dennis å blande inn litt pelletert gjødsel for kjøkkenhagen i jorda. Han tar en bøtte med cirka 10 liter jord, og blander inn en liten neve med gjødsel. Hvis du ønsker å få en luftigere jord, kan du også blande inn litt perlite (vulkansk mineral, brukes til jordforbedring).

Fordelen med å blande gjødselen inn i jorda, i stedet for å bare legge den oppå jorda, er at du unngår at det danner seg mugg.

– Etter ompotting, lar jeg det gå 2-3 uker før jeg begynner å gjødsle. Fra da bruker jeg flytende gjødsel hver 2.-3. uke, forteller Dennis.

Fordelen med flytende gjødsel er at plantene får umiddelbar tilgang til den. Pelletert gjødsel har langtidsvirkende effekt.

Dersom plantene får for lite gjødsel, vil du se at bladene blir lyse og veksten stagnerer. Men ikke gi for mye heller: Da kan gjødselen svi røttene til plantene.

5 dyrkeråd fra Dennis

1. Følg anvisningen på frøposen.

2. Frøene kan spire i hvilken som helst temperatur, men etter spiring bør de settes i et rom med cirka 16 graders varme. Dette gjør at de vokser saktere, og du unngår lange, tynne spirer.

3. Hvis du dyrker som tidlig som januar-februar, bør du bruke tilleggsbelysning, det er for lite lys i vinduskarmen. Dennis pleier å bruke en bokhylle til forkultivering, der han har festet noen enkle ledstriper over. Det er viktig å lyset står rett over planten, ikke en halvmeter fra. Etterhvert som plantene blir større, kan du flytte på hyllene. Lyset kan stå på i minst 12 timer. Dennis pleier å slå av når han legger seg, og på igjen om morgenen.

4. Når plantene er store nok til å kunne håndteres, pott dem om slik at det står 1 plante i hver sin potte. Tomat-, chili- og paprika-planter kan med fordel plantes litt dypere ved ompotting.

5. Vent med å sette plantene ut til temperaturen er god nok. For tomatplanter bør det være 10 grader døgnet rundt, mens kålplanter og lignende må ha det frostfritt.