Dette er en gratis smakebit på hva du får hver måned

HAGESKOLEN JANUAR:

Ut med jula - inn med hagen

Nytt år – nye muligheter. 2020 var året hageinteressen eksploderte over hele Norge. La 2021 bli året da du lykkes bedre med dyrkingen!

Hageskolen er delt opp i 12 deler – 1 for hver måned. Her får du nyttige tips og råd om hva du kan gjøre i din egen hage. Her er hageskolen for januar:

  1. Hagefolkets hemmelighet
  2. Lær hageplanlegging
  3. Gjenbruk juletreet
  4. Bestill frø
  5. Så stauder utendørs
  6. La vinterlysene henge!

Bonustips for viderekomne:

  1. Innred sårommet med vekstlys

1. Hagefolkets hemmelighet

En av årsakene til at mange ikke lykkes så godt med sine prosjekter i hagen, er at de tror at hagesesongen varer bare et par helger om våren.

Med en gang vårsola titter frem, freser de av gårde til hagesenteret og kjøper et lass med fristende planter. Men våren er lunefull, det kommer som regel frostnetter i mai, og drivhusdrevne «lokkeplanter» klapper sammen.

Da er det lett å tenke at du ikke har «grønne fingre», at du aldri vil klare å få en fin hage.

 

Selvfølgelig er det ikke sånn!

Det å lykkes i hagen er ikke så vanskelig – du må bare lære hvordan du gjør det. Og ved å abonnere på Hageguiden er du godt i gang!

 

START TIDLIG – JOBB JEVNT:

«Hemmeligheten» til de som tilsynelatende får alt til å vokse og gro i hagen, er at de «gjør litt hver dag» i stedet for å ta skippertak.

 

Med andre ord: Skal du få en fin hage til sommeren, kan du starte allerede nå.

2. Lær hageplanlegging

Har du en plan for hva du ønsker å få ut av din hage? Start med å tenke gjennom disse spørsmålene – diskuter med de andre i familien og noter hva dere blir enige om.
  • Er det viktigste at hagen er pen å se på, eller vil du dyrke noe du kan spise?
  • Må det være plass til trampoline og fotballbane for barna?
  • Skal hagen være så lettstelt som mulig – eller vil du bruke mye tid på hagearbeidet?
  • Hvilke planter og blomster liker DU aller best?
  • Er det gode sitteplasser i hagen som blir brukt mye?
  • Hvordan er utsikten ut i hagen fra inne i huset?

TEGN HAGEN I FUGLEPERSPEKTIV:

Bruk gjerne millimeterpapir og lag en tegning av hele tomta inkludert bygninger, tomtegrense, parkeringsplass og alle faste elementer, som trær, busker, flaggstang, platting etc.

Når du har gjort dette, har du et utgangspunkt du kan bruke til å «drodle» og planlegge hvordan du kan få hagen til å fungere bedre. For eksempel er det lurt å notere hvilke deler av hagen som har mest sol, hvor det alltid er skygge, naturlige gangtraseer og så videre.

TIPS: Ønsker du å kjøpe profesjonell hjelp til å gjøre forandringer i hagen, er det lurt å kontakte firmaene nå, før de får for mye å gjøre. Spør gjerne noen du kjenner eller i et hagesenter om de kan anbefale noen på ditt hjemsted.

MER LESESTOFF FRA SPIREA.NO:

Våre beste tips når du skal planlegge hage

3. Gjenbruk juletreet

Så snart romjula er over, er det lite interessant å ha juletreet i stua. Ut med det!

Men ikke kjør juletreet på dynga. Det er nemlig en verdifull ressurs som du kan gjenbruke i hagen.

GRANBAR TIL DEKKE:

Klipp av alle greinene på juletreet og bruk granbaret som vinterdekke i bed, kasser og krukker. Særlig hvis det er lite snø der du bor, er det smart å dekke med organisk materiale som gir litt ekstra beskyttelse men samtidig slipper til luft.

Du kan også legge barnålene i surjordsbed der du har for eksempel rhododendron eller hageblåbær. Barnålene lager nemlig sur jord på en naturlig måte, og du slipper å tilføre torv.

KVIST I KOMPOSTEN:

Har du en kompostkvern, kan du kverne opp tykke greiner og selve stammen på juletreet, så får du fin flis. Vi bruker flis som dekke på gangstier i kjøkkenhagen, som jorddekke i bed og som strø i komposten.

Hvis du ikke har kompostkvern, klipp opp greiner og kvister så mye som mulig og legg på komposthaugen. Kvist og kvast får du alltids bruk for i hagen.

4. Bestill frø

Det å så egne frø er en billig og enkel måte å skaffe nye planter til hagen. Det vanligste er å så grønnsaker, men det er også mange stauder og sommerblomster som er ganske lett å lykkes med.

De siste årene har det dukket opp et virvar av ulike hagegrupper i sosiale medier der folk bytter, gir bort og selger frø fra egen hage. Du kan også bestille frø fra alskens utenlandske nettsider, eBay etc – til en billig penge.

Hvis du er nybegynner innen hage og dyrking, vil vi anbefale at du kjøper frøene fra en godkjent norsk nettbutikk. Du kan lese mer her om hvilke vi anbefaler.

UNNGÅ Å SPRE SYKDOM:

Årsaken til dette er at frø med ukjent opphav kan spre uønskede plantesykdommer. Hvis du tar frø fra en syk plante, kan frøet bære med seg sykdom, i verste fall. Seriøse frøprodusenter er godkjent av Mattilsynet – og det er ikke lov å selge frø uten å være godkjent av dem.

DU VET HVA DU FÅR:

Ikke alle planter er «frøekte». Det betyr at plantene som sås, ikke blir lik «morplanten». Det blir som regel en plante, men ikke den du ønsket deg. 

DEL MED EN VENN:

Ja, frø koster litt, særlig hvis du vil prøve litt forskjellig. Men heldigvis kan frø som regel brukes i flere år etter kjøpsdato, selv om de er gått ut på dato. Eller gå sammen med en venn og kjøp en felles «frøbank».

HVA BØR NYBEGYNNEREN SATSE PÅ?
  • Plukksalat
  • Grønnkål
  • Sukkererter
  • Reddiker
  • Urter (Dill, korinder og basilikum)
  • Ringblomster
  • Blomstererter

 

MER LESESTOFF FRA SPIREA.NO:

Frøguide for nybegynnere

5. Så stauder utendørs

En staude er en flerårig plante med «urteaktig vekst». Det vil si at det er en plante som kommer igjen år etter år, men som visner helt ned om vinteren (som regel).

Har du en stor hage og har lyst til å fylle den med stauder, blir det fort dyrt. Men mange stauder går det også fint å så. For eksempel kattemynte (H6), revebjelle (H5) og akeleier (H8) er greie å lykkes med fra frø. Fordelen med å så stauder, er også at du kan få tak i andre sorter enn de som er til salgs i ditt lokale hagesenter.

Endel frø er fra naturens side slik at de trenger en kuldeperiode først før de kan spire, såkalt stratifisering. Dette er naturens egen måte å beskytte plantene slik at de ikke spirer for tidlig. Frøene skal «skjønne» at det er vinter før det er vår og på tide å våkne.

Det vi pleier å gjøre er derfor at vi sår staudefrø i potter sent på høsten eller om vinteren, og setter dem ut i snøen. Så er det bare å la dem ordne seg selv.

Første året etter såing blir det ikke store planter, men året etter har du som regel fullvokste stauder. Det krever litt mer tålmodighet enn med «kjøpeplanter», men koster mindre og gir mer tilfredsstillelse når du lykkes.

MER LESESTOFF FRA SPIREA.NO:

Så stauder nå og grav dem ned i snøen

6. La vinterlysene henge!

Ja, du leste riktig. Det heter VINTERLYS, ikke julelys. Ikke hør på de som sier at utendørs belysning kun er «lov» et par uker før jul – la lysene henge til februar.

Noe av poenget med å ha egen hage, er at du skal ha glede av den, året rundt. Uten belysning i vinterhagen blir det ganske stusslig – både for deg og for de som går forbi på veien.

Det vil si: De blinkende røde og blå lysene, julenissen som klatrer opp stigen på veggen og det oppblåsbare reinsdyret på taket kan du gjerne få lov til å pakke ned i kjelleren igjen. Men det var gøy så lenge det varte – takk for at du sprer glede og latter i en ellers mørk tid.

Bonus: 7. Innred sårom med vekstlys

I Norge har vi som kjent mørketid, og dette gjør at det kreves litt ekstra innsats for å dyrke en del grønnsaker og sommerblomster.

Har du prøvd å så frø i vinduskarmen midt på vinteren har du kanskje opplevd at plantene er litt lange og tynne – og ganske dårlige planter. Problemet med å dyrke i vinduskarmen er: For lite lys og for høy temperatur i rommet. Det er ikke før i april at forholdene i vinduskarmen er gode nok til driving av planter.

Mange «erfarne hagefolk» har derfor installert sitt eget sårom i kjelleren, der de sår planter som forkultiveres ved hjelp av vekstlys. Her kan de holde jevn temperatur på 15-18 grader og styre lyset slik at plantene får 12-14 timer i døgnet med lys.

«Vekstlys», også kalt «plantelys» er ulike lyspærer eller lysrør som gir mye lys men ikke avgir så mye varme. Det finnes mange forskjellige varianter og løsninger.


GODE RÅD TIL DEG SOM VIL SÅ TIDLIG:
  • Begrens deg – selv om frøene er små, blir plantene store. Det er veldig upraktisk med huset fullt av hundrevis av stadig større planter i flere måneder.
  • Vær nøye med herdingen når du skal sette plantene ut. Blir de solbrent eller utsatt for kald trekk, er all tidlig innsats bortkastet.
  • Så heller noen få frø av hver sort enn å satse på en «plantasje» av samme sort.
  • Vær nøye med lufttilgang og jevn vanning. Fuktig jord og dårlig ventilasjon kan gi både muggsopp og invasjon av hærmygg.

DISSE FRØENE KAN DU SÅ I JANUAR:

Noen planter har så lang utviklingstid at de må sås allerede nå for å rekke å gi avling før den norske sommeren er over. Dette er for eksempel:

  • Chili
  • Stangselleri
  • Sellerirot
  • Artisjokk
  • Aubergine
  • Mikrotomater (for krukkedyrking inne)
  • Stemorsblomt

 

MER LESESTOFF FRA SPIREA.NO:

Slik lager du vekstrom for tomatplantene